Gurgaon, anarkokapitalistisk by

Innholdsfortegnelse:

Gurgaon, anarkokapitalistisk by
Gurgaon, anarkokapitalistisk by
Anonim

Er anarkokapitalisme mulig? Ligger omtrent tretti kilometer fra New Delhi, hovedstaden i India, i delstaten Haryana, har Gurgaon blitt den tredje høyeste indiske byen per innbygger.

Debatten om suksessen eller fiaskoen til kapitalismen i noen land og kommunismen eller sosialismen i andre er mer levende enn noen gang. Midt i det hele presenterer Gurgaon seg som en anarko-kapitalistisk by.

Store selskaper som General Electric, BMW, Coca-Cola, Pepsi, HSBC, Nokia, Google og Intel har bosatt seg i byen, og har bidratt betydelig til den økonomiske veksten. I byen finner vi et mangfold av kjøpesentre, skyskrapere, golfbaner, overdådige nabolag og store sikkerhetsvakter. Imidlertid, i motsetning til de mer velstående områdene, i omgivelsene, er det marginale nabolag der mangelen på grunnleggende tjenester er mer enn tydelig.

Selv om selskaper har bidratt til en stor utvikling, som vi nevnte tidligere, er det sterke sosiale forskjeller, for ikke å glemme at forurensning er et av de mest alvorlige problemene som Gurgaon må møte. I mars 2019, ifølge data levert av Greenpeace og IQ Air Visual, har Gurgaon blitt ansett som den mest forurensede byen i verden.

Opprinnelsen til en anarkokapitalistisk opplevelse

Men for å forstå hva som skjer i Gurgaon, la oss gå tilbake i tid og gå tilbake til opprinnelsen til denne anarko-kapitalistiske opplevelsen.

På 1970-tallet var Gurgaon en landbruksby, men eiendomsgründer Kushal Pal Singh, leder av DLF-selskapet, hadde en annen plan for denne ubetydelige byen. Mange trodde Singh var gal, for i Gurgaon var det ingenting annet enn steinete bakker, for ikke å nevne fraværet av kommunikasjonsveier og null industriell tilstedeværelse.

I 1979 hadde Kushal Pal Singh allerede overtatt styringen til DLF-selskapet etter svigerfaren. På den tiden kontrollerte offentlig sektor utviklingen og veksten av byene. Imidlertid eksisterte ikke kontrollen på steder som Gurgaon, der Singh beslagla 3.500 mål.

Fram til begynnelsen av 1990-tallet var Indias utvikling treg. Selv om bilfirmaet Maruti-Suzuki hadde bosatt seg i Gurgaon, var det enda ikke et vekstsprang. Svaret kom fra landing av det amerikanske selskapet General Electric. Dette førte til ankomsten av mange selskaper og en kolossal utvidelse av byen. Etter eksemplet fra General Electric, brukte mange selskaper outsourcing av mange tjenester.

I fravær av en lokal myndighet begynte selskapene å utvikle viktige prosjekter. Imidlertid klarte ikke Haryana Urban Development Authority å følge med i det intense tempoet i private selskaper. Dermed ble det skapt et gap mellom offentlig og privat sektor. I denne sammenheng opprettet selskapene egne øyer i byen.

Utvikling i hendene på private selskaper

Med tanke på mangelen på infrastruktur, har mange selskaper møtt denne utfordringen, de er de som bygde veier, boret brønner og installerte egne generatorer for å løse kutt i strømforsyningen.

Tjenester som tradisjonelt har vært offentlige ble antatt av private selskaper. Bevis på dette er brannmennene, som ble igjen i hendene på DLF eiendomsselskap. Og det er at i tilfelle en brann i en av skyskrapene i Gurgaon, har de indiske myndighetene ikke de hydrauliske plattformene som er nødvendige for å slukke brannen.

Også i fravær av kollektivtransporttjenester gjorde arbeidssentrene delte kjøretøy tilgjengelig for sine ansatte.

Et av prinsippene for anarkokapitalisme er lov og orden. Dermed fastholder denne doktrinen at private selskaper kan tilby sikkerhet og rettsvesen. Dette oppnås perfekt i Gurgaon. Derav den betydelige tilstedeværelsen av mange private sikkerhetsvakter i byen.

Dermed har indiske administrasjoner blitt ansett for å være ikke-gjennomsiktige, korrupte og ineffektive. Uansett hvor det manglet en tjeneste eller en eller annen infrastruktur, så det ut til at et selskap raskt løste det.

Utfordringer som venter i Gurgaon

Imidlertid er alt som glitrer ikke gull. Ingenting er perfekt, og det er problemer som privat initiativ ikke har klart å løse, for eksempel forurensning, fravær av avløpssystem, overutnyttelse av underjordiske vannkilder og problemer med drikkevann.

Når det gjelder den offentlige sektorens rolle, husker vi at anarkokapitalismen satset på undertrykkelse som økonomisk agent. Dette skjer ikke i Gurgaon, siden siden 2008 er det en lokal myndighet som har prøvd å svare på infrastrukturproblemer, og som har begynt å kreve inn skatter, noe som ikke passer med tesene til anarkokapitalismen.

Uansett er Gurgaon-opplevelsen et eksempel som vekker interessante refleksjoner om selskapers rolle i utviklingen av en region, statens inngripen og balansen mellom offentlig sektor og private selskaper.