Året 2015 ser spennende ut. Det er til og med de som sier at vi står overfor en endring i den økonomiske modellen. I mellomtiden fortsetter oljeprisen å stupe, Europa sover fortsatt og sentralbankene prøver å muntre opp atmosfæren. I Spania, i påvente av veien ut av krisen, blir et valgår lagt til.
Ett år å vokse
I Spania vil vi se moderat vekst i år. Selv om dette begrepet, "moderat vekst", har blitt nesten som et gledepunkt for alle. Den estimerte vekstraten på 2% for Spanias BNP og nesten 4% for den globale økonomien generelt i 2015 vil gi oss grunn til å være lykkelige. 2014 vil være det første året siden begynnelsen av krisen i 2008, hvor økonomien vil stenge med en positiv interårlig rente på 1,3 eller 1,4% ifølge Bank of Spain, etter fallet på 1,2% i 2013 Denne veksten her hjemme vil føre til mer sysselsetting; om lag 800 000 arbeidsplasser mellom 2014 og 2015 ifølge Guindos-ministeren. Selvfølgelig håper vi at det ikke er så mange usikre stillinger som vi har sett de to siste årene. Det er også nødvendig å huske at når ledighetstallet faller, betyr det ikke nødvendigvis at det er mer sysselsetting. Det som må overvåkes i år er to ting: en økning i antall tilknyttede selskaper i sosialforsikring (og at forskjellen mellom dette og antall arbeidsledige er positiv og øker) og antall nye arbeidsplasser som er opprettet (og hvilken type er de og i hvilke sektorer). Minstelønnen vil øke 0,5% i år, og det vil være en generell reduksjon i personlig inntektsskatt i 2015 og 2016, som vi vil ha litt mer penger i lommen. Selvfølgelig, med inflasjon stagnerende på nesten 0%, vil generell lønnsvekst i økonomien være vanskelig.
Drivstoffinjeksjon i økonomien
Det enorme fallet i oljeprisen vi har sett siden midten av 2014 kan gi mange fordeler for økonomien vår fordi Spania er en forbruker (ikke en produsent) av olje. Det har ennå ikke gitt det endelige signalet om at det kommer til å stoppe. Kanskje det vi ser er stikket til boblen som ble opprettet i dette markedet siden 2009 da prisene var lik de i dag. Og jeg sier punktering fordi siden 1. juli 2014 har prisene falt med 54%. Vi la allerede merke til det i bensinprisen (i fjor betalte vi 1,40 euro / liter, og nå er prisene rundt 1 euro), og dette vil være en generell besparelse for forbrukere og selskaper også ved å gjøre transport billigere og redusere kostnadene ( kan de bruke disse besparelsene til andre produktive formål = produsere mer og / eller ansette flere mennesker?). Imidlertid påvirker høsten alvorlig oljeavhengige land, som Russland, Iran, Venezuela eller Saudi-Arabia, og turbulens i disse landene forårsaket av manglende inntekt og / eller en sannsynlig lavkonjunktur vil ikke hjelpe den makroøkonomiske stabiliteten som vi i økende grad var nærmere.
Fremvoksende land vil fortsette å vokse, men kan de?
Kina er en av de viktigste motorene for den globale økonomien, selv om dette landet ser en liten reduksjon i veksten (bare opptil 6%, for misunnelse!). I følge Financial Times forventes det en vekst på 5% i år i fremvoksende land som helhet, takket i stor grad takket være vakuumet som er utviklet av utviklede land de siste årene. FT vurderer at rollen til fremvoksende land vil være grunnleggende i løpet av det neste tiåret fordi de utfyller det som de rike landene ikke produserer, og det er mye rom her for å bruke kunnskapen som ervervet, spesielt i Latin-Amerika.
Europa er stillestående
Vi kommer til å ha et veldig interessant år i Europa. Tyskland har nettopp slått sin egen rekord for maksimal sysselsetting (igjen), men det er fremdeles ingen konsolidert etterspørsel på europeisk nivå for å tømme eksporten. De vil måtte se etter livet og raskt fordi en av deres viktigste mottakere, Russland, er i reelle problemer: økonomiske sanksjoner, reduserte inntekter på grunn av fallet i olje og den stupende rubelen gjør dette landet ikke veldig attraktivt som eksportdestinasjon. Vi kommer til å ha dem umiddelbart med Hellas fordi de har de tidlige valgene denne måneden den 25. De snakker om en mulig utgang fra euro (Grexit), selv om EU har sagt at dette er ærlig talt umulig. Dette er et hot spot for europeisk økonomisk politikk på grunn av den forrang som den greske saken vil ha for andre europeiske land i trøbbel i fremtiden. Så i oktober har vi folkeavstemning i Storbritannia om den ønsker å forbli medlem av EU eller ikke.
Sentralbankene jobber overtid
I år vil vi kunne se den fullstendige funksjonen til den europeiske QE (kvantitativ lettelse eller kvantitativ lettelse) takket være tiltakene fra Den europeiske sentralbanken og Mario Draghi for kjøp av statsgjeld og injeksjon av likviditet i økonomien. Effektene sees allerede i euro, som setter lavt nivå mot amerikanske dollar, som for sin del blir sterkere og sterkere. I dag koster euroen 1,17 dollar, og vi har ikke sett euroen så lav siden 2005. Dette kommer til å ha en veldig positiv effekt på nå eksport utenfor Europa og med tilbakebetaling av gjeld til internasjonale investorer. Det kan også være veldig positivt for turisme i Spania, siden prisene kommer til å bli mye lavere for to viktige grupper: britene og amerikanerne. På den annen side slutter obligasjonsoppkjøpsprogrammet og QE-programmet i USA, og med fare for å fremme en ny aksjemarkedsboble har det hatt en positiv effekt på økonomien og sysselsettingen generelt. I tillegg er det et godt tegn på at dette nye tiltaket kan fungere for å løse en krise.
Kilde: Finans for dødelige