Flisemarkedet har vist seg å være spesielt konkurransedyktig. Stormaktene i denne sektoren, Spania og Italia, kjemper om overlegenhet. Og det er at konkurranseevnen har fått keramikkprodusenter til å foreslå nye forretningsstrategier.
Årets keramikkonkurranse, kjent som Cevisama 2018, har tilstedeværelse av flere italienske selskaper. Tilsynelatende har den italienske tilstedeværelsen økt med mer enn 50% sammenlignet med 2016 ifølge arrangørene av arrangementet. Blant de italienske selskapene kan vi trekke frem følgende navn: Grupo Terratinta, Marazzi, Piemme Ceramiche, Energieker del Gruppo Gold Art, Gruppo Panaria, Laminan, Sapienstone Gruppo Iris og Lea Ceramiche.
Italia på jakt etter nye markeder
Men hvorfor plutselig så mye italiensk tilstedeværelse i keramikkonkurransen? Den italienske keramiske industrien ser ut til å lete etter nye måter å møte den meget sterke konkurransen i sektoren. Italienere har funnet ut at veksten i tradisjonelle markeder som Tyskland og USA har gått for sakte. Den transalpine arbeidsgiveren, Cofindustria Cerámica, har forsøkt å løse denne situasjonen og har foreslått produsenter at de søker vekststrategier for nye markeder.
Det er mange anledninger når, med tanke på vanskeligheter med å vokse i tradisjonelle markeder, som har blitt mettede, flytter selskaper til nye markeder, der konkurransen er mindre og mulighetene til å vokse raskt og få en god markedsandel er større. Det er nettopp strategien som de italienske arbeidsgiverne foreslår. Dermed har øynene til Cofindustria slått seg ned på nye markeder som India, Nord-Afrika og Midtøsten.
Forslagene til den italienske keramiske arbeidsgiverforeningen ser imidlertid ut til å være i strid med interessene til de spanske selskapene. I Midtøsten konsentrerer spanske keramikkprodusenter 20% av omsetningen, mens de i Nord-Afrika står for 15% av omsetningen.
Transalpine-innsatsen ser ut til å true de nye markedene der spanske keramiske selskaper gjør det så bra. Kampen om stadig viktigere nye markeder serveres.
Alvorlige eksporthindringer i Algerie
Situasjonen er annerledes for den spanske keramiske industrien, tradisjonelle geografiske områder som EU og USA gir bedre utsikter enn for transalpine selskaper.
Truslene mot den spanske eksporten av keramikk kommer hovedsakelig fra Midtøsten og Maghreb. Proteksjonistiske tiltak som handelsblokkaden som ble innført av Algerie, viser i negativ retning av spansk eksport. Allerede fra 1. april 2017 trådte den kommersielle blokaden i kraft, som kun tillater eksport til 30. mai til selskaper som klarte å skaffe lisens i slutten av desember 2017.
Til stor ulykke for de som eksporterer til Algerie, har eksportforbudet blitt utvidet til å omfatte emaljer, keramiske farger, friter og keramiske maskiner. Årsaken til vanskeligheter med å eksportere til Algerie er at det nordafrikanske landet søker å rette opp ubalansen i handelsbalansen. For å oppnå dette har de algeriske myndighetene iverksatt tiltak for å redusere innføringen av varer fra utlandet eller import, spesielt på keramikk. Situasjonen har ikke gode utsikter i Algerie, da den ikke er medlem av Verdenshandelsorganisasjonen og ikke er underlagt dens regler.
Den positive siden for spanske selskaper er dataene fra USA og Øst-Europa. Salget har vokst i USA, mens de østeuropeiske land har opplevd en betydelig bedring.