Økonomisk uformellitet i Latin-Amerika er en av hovedbyrdene for vekst og utvikling i regionen. Digitaliseringen av institusjoner kan avslutte en stor andel korrupsjon i medlemslandene.
Latin-Amerika er en økonomi med stor kapasitet for vekst. Innenfor det vi kunne kalle "listen over de beste nye økonomiene i verden", kunne mange av landene som utgjør den latinamerikanske regionen betraktes som egnet til å bli med i den gruppen. Imidlertid genererer utseende og institusjonell svakhet i landene som utgjør regionen, ved mange anledninger en mer enn annen følelse. En følelse som forringer dette store potensialet.
Korrupsjon i Latin-Amerika er et stort problem for økonomien. Men ikke bare for Latin-Amerika, siden den uformelle økonomien, avledet av de kontinuerlige tilfellene av korrupsjon, er en av de store belastningene for utvikling og økonomisk vekst. Et korrupt land har igjen mindre attraktivitet for å tiltrekke seg investeringer og garantere rettssikkerhet for investorene selv i landet. Samtidig, tilfeldigvis, krever mange av landene som har de høyeste korrupsjonssakene i økonomien, større investeringer for å oppnå større og mer effektiv utvikling.
Utvikling som i mange tilfeller ikke en gang blir til. Den høye graden av uformellitet i økonomiene ender med å hindre kapitalens tiltrekningskraft. Mangelen på garantier som tilbys av disse landene med lav grad av gjennomsiktighet i ledelsen, resulterer i en negativ faktor for internasjonale investorer, som utelukker å investere i de landene som i dette tilfellet ikke gir garantier for at denne investeringen vil ha sikkerhet og lovlighet i landet. Noe som, i de landene med høy grad av økonomisk uformellitet, ikke oppfattes.
Dette er situasjonen som mange regjeringer i land i Latin-Amerika har slitt med. Mexico er for eksempel den største økonomien i Latin-Amerika; Mexico er en økonomi med stor appell, mens den posisjonen den inntar på geografisk nivå gir den fordeler som andre land ikke har, siden den ligger på grensen til en av hovedaktørene i det internasjonale markedet, USA. Disse evnene gir det en appell som i mange tilfeller ender med å bli redusert av manglende evne til å redusere de høye nivåene av korrupsjon.
De forskjellige tilfellene av korrupsjon, som starter med bestikkelser, skremmer av utenlandsk kapital, som frykter å bli nedsenket i korrupte tomter, hvor lønnsomheten til selve virksomheten ender med å bli redusert av de høye kostnadene for korrupsjon i landet. Kostnader som for en bedrift representerer en ekstra kostnad å betale, som ikke alle er villige til å møte; i det minste når det er andre økonomier som nærmer seg det på en mer legitim måte. Et problem som hjemsøker økonomien, men som det konkrete middelet ennå ikke er funnet for, gitt svakheten til institusjonene i selve landet; institusjoner som for noen uker siden ble tvunget til å løslate en narkotikahandel for å slappe av situasjonen mellom regjeringen selv og kartellet.
Korrupte økonomier, lite attraktive økonomier
I følge Transparency International Secretariat (TI) er det et høyt forhold mellom korrupsjon i land og svekkelse av demokratiet. De mest korrupte landene blir derfor mindre demokratiske land og mer utsatt for mer autoritære systemer. Dette er som sagt et reelt problem. I henhold til rangeringene som presenteres av sekretariatet, har mange av de latinamerikanske landene, særlig tilfellet Venezuela, svært tilbakestående posisjoner i rangeringen av de mest korrupte landene som kroppen selv utarbeider. Fra Venezuela, som får 18 av 100, rangert som det mest korrupte landet i regionen, til Mexico, som, som vi sa i eksemplet, får 28 av 100.
Noen posisjoner som plasserer økonomien i Latin-Amerika som en økonomi der korrupsjon har stor tilstedeværelse i økonomien, og er vitne til et høyt nivå av uformellitet i landene. En høy uformellitet som land som Nicaragua eller Guatemala også opplever, foran Mexico i rangeringen. Ifølge en studie publisert av Verdensbanken, anser en av fem brasilianere, en av fire peruere, samt 15% av chilenerne, at korrupsjon er et av hovedproblemene i Latin-Amerika. Ifølge den samme studien har korrupsjon fått en slik tilstedeværelse i landene at 23,6% av de spurte av byrået i Mexico anser at bestikkelser er berettigede.
Korrupsjon i Latin-Amerika har trengt inn i det punktet at innbyggerne anser at de ikke kan gjøre noe for å stoppe det. Slik er poenget at i land som Bolivia hevder 28,6% av de spurte å ha betalt bestikkelse til politiet for et bestemt formål; i Mexico hevder 23,8% også å ha betalt bestikkelse til politiet; mens i land som Paraguay eller Peru utgjør borgere som hevder å ha gjort det henholdsvis 21% og 18,6%. Med andre ord hevder nesten en femtedel av de undersøkte innbyggerne å ha måttet betale bestikkelser til politiet i landet.
Når det gjelder forretningssiden, tar vi opp det vi snakket om tidligere og betydningen av utenlandske investeringer i disse økonomiene, i land som Brasil, 11,7% av de spurte som har interesser i landet, at de må betale bestikkelse for å oppføre seg virksomhet i landet; i land som Mexico skyter antall selskaper opp til 17,6%; 17,6% som nettopp også har land som Peru. Andre land, som Paraguay eller Den Dominikanske republikk, har nivåer på henholdsvis 13,8% og 12,3%. Årsak som viser den negative oppfatningen av forretningsmenn om korrupsjon i land i Latin-Amerika.
Begrunnelse som i sin tur rettferdiggjør den store mengden investeringer som regionen mister, fordi den ikke trenger den juridiske garantien for ikke å måtte møte effektene av korrupsjonssaker. En situasjon som, som jeg sier, blir reversert, men den skjer veldig gradvis og med en kontroll som til tider er umulig å måle med data. Imidlertid, i de siste månedene, den fjerde industrielle revolusjonen, digitalisering og alt annet som skaper et forretningsmiljø i den digitale tidsalderen, tilbyr løsninger til mange land for å eliminere disse negative effektene av korrupsjon.
Digitaliseringen av institusjoner, gitt at en stor andel av denne korrupsjonen skjer i direkte kontakt med tjenestemenn, politi og ledere, kan ha en effekt på korrupsjonen selv, siden prosessen gjøres digitalt uten å måtte gå til tjenestemenn som utsteder dokumentasjon, lisenser eller sertifikater, kan prosessen være mer demokratisk enn om vi tvert imot måtte gjøre prosessen fysisk. Digitalisering kan være et flott verktøy for disse landene, siden digitalisering av institusjoner kan skape et mer demokratisk miljø i landet, utjevne prosesser og hindre ulovlig bestikkelse.
Digitalisering som en løsning på korrupsjon
Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) anbefalte selv at latinamerikanske land utførte prosesser for å digitalisere institusjoner så snart som mulig. Byrået mente at gjennomføring av prosesser for å digitalisere byråkratiske prosedyrer kunne ha en direkte innvirkning på korrupsjon i landet. Siden det i et land der det ikke er noe fysisk byråkrati, ville det være vanskeligere å fortsette å bestikke på grunn av det digitale formatet.
Av denne grunn anser multilaterale organisasjoner at en prosess der alle prosedyrene utføres elektronisk ikke bare vil føre til et mer demokratisk scenario, men også nivået av åpenhet vil øke spesielt. Dermed forårsaker større sikkerhet og garanti ved å kunne utføre prosedyrene uten tilstedeværelse av en tjenestemann. Med digitalisering ville bestikkelsene som, som vi husker, en femtedel av meksikanerne måtte betale, bli redusert med et enormt beløp.
I Europa kan for eksempel 81% av byråkratiske prosedyrer utføres elektronisk; I Latin-Amerika kan imidlertid bare 7% av disse byråkratiske prosedyrene utføres elektronisk. Dette viser den store tilstedeværelsen av korrupsjon i disse landene, siden det ikke er logisk at bare 7% av de byråkratiske prosedyrene kan utføres på nettet, noe som setter tillatelse fra institusjonene til hvitkalking av korrupsjon i sikte på globale myndigheter. Men i tillegg reduserer digitalisering av byråkratiet ikke bare korrupsjon, men reduserer også offentlige kostnader når det gjelder offentlige utgif.webpter, siden det ikke kreves like mye offisiell for prosedyrene, og de kan vie seg til andre. ting som sosiale tjenester.
Kort sagt en veldig betydelig forbedring og en som landene i regionen bør følge. Latin-Amerika kan ikke være en region der land presenterer slike nivåer av økonomisk uformellitet. Investeringsbehovet burde vekke større bevissthet blant politikere og ledere i landet, med fokus på å redusere og forbedre situasjonen, og dermed oppnå større attraktivitet for landene. På lignende nivåer reduseres potensialet i fremvoksende økonomier i regionen betydelig, og hindrer dermed utviklingen og veksten som latinamerikanske borgere søker og trenger så mye.
