Med den teknologiske revolusjonen og den digitale tidsalderen blir det lettere å skaffe informasjon umiddelbart. Informasjon som mange investorer bruker for å investere i aksjemarkedet, men har de noen innflytelse på markedene?
Når en hendelse inntreffer på et globalt nivå, i en tid der databehandling og teknologi forbinder oss med all informasjon i løpet av sekunder, er alle investorer på planeten redd for den mulige innvirkningen av nevnte hendelse i finansmarkedene. Spesielt når det er en negativ hendelse og vår posisjon er bullish, gitt muligheten for at denne hendelsen på grunn av kjønn vil avveie resultatene vi fikk fra vår posisjon i markedet.
Det som noen kaller grunnleggende analyse, eller makroøkonomisk analyse, i finansmarkedene, er en type investering, fundamentalt, basert på hendelser som skjer i den globale økonomien, og som kan forutse dens innvirkning på finansmarkedene. En kompleks analyse, men som likevel mange nybegynnere handler med, på jakt etter ytelse i informasjonsalderen og med det enkle faktum å eie en smarttelefon og en internettforbindelse.
Bloomberg, Investing, så vel som andre aksjeinformasjonsportaler, er fulle av økonomiske nyheter. Umiddelbarheten når det gjelder å skaffe relevant informasjon for finansmarkedene, i en verden der i tillegg globalisering har forårsaket en global forbindelse mellom land, samt en kollektiv innvirkning, får oss til å ta beslutninger på en mer dynamisk måte. Ved noen anledninger, til og med å åpne og lukke posisjoner i løpet av få minutter for å prøve å generere noe avkastning på grunn av den mulige effekten av en nyhetssak.
I noen deler av verden har programmering og teknologisk utvikling ført til grupper av handelsmenn som har konfigurert roboter til automatisk å investere når en hendelse inntreffer. Til og med for å legge til en morsom sak, en robot som var programmert til å utføre posisjoner i markedene som refererte til tweets fra USAs president, Donald Trump. Avhengig av typen av tweeten, vurderte roboten om den var god eller dårlig, og utfører samtidig bearish eller bullish posisjoner.
En studie bekrefter sammenhengen
Hvis vi ser på den nevnte saken, kan det mer enn en investeringsstrategi å programmere en robot for å utføre posisjoner med referanse til president Donald Trumps tweets virke som en vits. Et sjeldent signal å følge, men som ifølge en undersøkelse utført av Det internasjonale pengefondet (IMF) kan være mer fornuftig enn det a priori ser ut til å ha. En studie der det blir stilt spørsmålstegn ved nettopp innvirkningen av nyhetene på finansmarkedene, samt på de forskjellige prisene på eiendeler.
Ved hjelp av en robot evaluerte den multilaterale organisasjonen, tidligere ledet av Christine Lagarde, med mer enn 4 millioner økonomiske, politiske, forretningsmessige og økonomiske artikler - publisert av forskjellige kilder, blant hvilke Reuters skiller seg ut - tonen til hver nyhetssak ved å bruke tekstutvinning, og identifiserte om begrepene som ble brukt i nyhetene var negative, eller tvert imot positive. Tanken var å samle nyheter som inneholdt begreper som "fremgang" eller "tillit", samt andre mer negative begreper som "krise", "fall" eller "tap".
Noen data som senere ble brukt til utarbeidelse av en "åndsindeks", hovedsakelig basert på nyhetene knyttet til avanserte og fremvoksende økonomier. En indeks som på en relativ måte prøvde å måle markedssentimentet, samt dens innvirkning på markedene. Noe som ligner på det som bestemmer den velkjente indeksen for frykt, eller som det offisielt kalles VIX-indeksen. Akkurat som VIX-indeksen prøver å måle volatilitet i markedene og dermed bestemme investorusikkerhet, har stemningsindeksen som mål å gjøre det samme, men med nyheter fremfor volatilitet.
Med den indeksen som ble formulert, konkluderte byrået med at prisene på eiendeler over hele verden gjennomgikk betydelige variasjoner når plutselige hendelser skjedde og media rapporterte om det. Det ble spesielt produsert med verdensnyheter, hvor man kunne observere et tydelig forhold mellom oppførselen til markedene og media.
Selvfølgelig, som vi vet, innebærer ikke korrelasjon kausalitet. Det kan skje at sammenhengen mellom økonomiske nyheter og aksjebevegelser blir gitt i en annen retning. For eksempel skjer en hendelse, investorer tar posisjoner, og så vises det i media som reagerer på hendelsen. Eller til og med forekomme samtidig.
Mindre økonomi, mer databehandling
På samme måte som vi så i forrige avsnitt, er investering og handel en aktivitet der datakunnskaper har blitt en tilrettelegger for investorer. De siste årene har vi vært i stand til å observere hvordan en ny metodikk er blitt pålagt i finansmarkedene der økonomisk kunnskap kombineres med utvikling av dataverktøy, for å generere, med roboter, avkastning i et miljø med en mer målt risiko og kontrollert. Roboter som, i likhet med den som er utviklet for Donald Trump-saken, utøver posisjoner i markedet uten avbrudd.
Som jeg sa, anser den nye markedstrenden i økende grad automatisk handel som en handelsstrategi. En handel som også kalles algoritmisk handel, siden det avhenger av utviklingen av en kompleks algoritme for å utføre posisjonene. En investeringstrend som, som sagt, tvinger investorer som er interessert i å ta i bruk denne typen strategier, til å kjenne området grundig til informasjonsteknologi. Og i tillegg med stor pålitelighet, siden både våre tap og gevinster vil avhenge av denne algoritmen.
Mindre og mindre økonomer vurderer ikke bruk av programmering for produksjon av statistikk eller rapporter. Programmering og databehandling har åpnet endeløse felt for investorer i finansmarkedene. Fra utviklingen av indekser, til programmering av automatiske roboter, har de vært mulig takket være den store penetrasjonen databehandling og programmering har hatt i finansmarkedene. En innflytelse som har åpnet et bredt spekter av muligheter for mange investorer, så vel som for visse tekniske profiler som uten kunnskap om økonomi har automatiske handelsstrategier med algoritmiske roboter.
Som med nyhetene har ny teknologi, inkludert behandling av megadata og tekstutvinning, hatt en stor forstyrrende effekt på det økonomiske området. Dette er anerkjent av organisasjonene, som allerede jobber med informasjonsbehandlere for å finjustere sine estimater, samt gjennomføre stadig mer presise studier. Studier som sammenlignet dem med tidligere analyser og hvor informasjonen ikke ble behandlet, var umulig for oss å demonstrere med høy grad av pålitelighet.
Noe som ikke skjer nå, som vi allerede har sett med nyhetens innvirkning på finansmarkedene. Takket være teknologien har en så enkel investeringsstrategi vist seg å være nøyaktig for å generere avkastning i finansmarkedene. I tillegg, på en måte som ikke bare organismer er i stand til å gjennomføre den, men som vi så, med kunnskap om teknologi, kan vi utføre den selv.
Nå, med den detaljerte og velprøvde analysen, vil du tørre å bruke nyhetsbehandling til å investere i aksjemarkedet?
