Arbeidsfleksibilitet er utfoldelsen av et sett med tiltak som virker på arbeidstakerrettigheter, og foreslår en modell for harmoni mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.
Modellen for fleksibilitet i arbeidskraft, i møte med sosiale og kulturelle transformasjoner, utgjør et avgjørende element for gjennomføringen, en ‘deregulering’ av arbeidsmarkedet. Gitt at det anses at arbeidsmarkedet historisk sett har bestått av lover og fagforeningsprestasjoner som ikke er allment akseptert av selskaper. Disse kan utgjøre et hinder for tilpasning av selskaper til den moderne verden.
Selv om ordningen med arbeidskraftsfleksibilitet gradvis har blitt innført i mange selskaper. Det bør bemerkes eksistensen av de som hevder at slik arbeidsfleksibilitet har sine negative poeng. De hevder at ikke alle tiltak med hensyn til arbeidskontrakter og kontraktfrihet faktisk favoriserer arbeidstakers rettigheter.
Historisk kjennetegn ved arbeidsfleksibilitet
Arbeidsfleksibilitet har vært formen som ble implementert i perioder med økonomisk krise. Dens praksis er berettiget på grunnlag av at den i disse krisesituasjonene forhindrer arbeidstakere i å miste jobbene sine og selskaper som reduserer produksjonen.
Krav om fleksibilitetspolitikk
Modellen er rettet mot å handle på tre sensitive områder av arbeidsmarkedet. Spesielt krever:
- Fleksibilitet for å øke eller redusere sysselsettingsnivået i selskaper med juridisk frihet.
- Fleksibilitet i geografisk mobilitet av jobber.
- Fleksibilitet for å øke eller redusere lønnsnivået i henhold til den gitte situasjonen.
- Fleksibilitet i endring av arbeidstid.
Det positive med jobbfleksibilitet
Det hevdes at en av de største fordelene som fleksibilitet i arbeidskraft medfører, er økningen i sysselsetting. En slik økning i sysselsettingen kommer fra fleksibiliteten i ansettelsesforholdene, med gunstige forhold for arbeidsgiveren.
Det anses at gjennom ansatt fleksibilitet, vil ansettelse av arbeidere av bedrifter bli mer fleksible. Det anslås at dette vil tillate egenkapital i ansettelsen, siden det vil være en avtale mellom de involverte partene.
I tillegg anslås det at denne fleksibiliteten vil redusere arbeidsledigheten, da det vil være en økning i tilgjengelige jobber.
Derfor vil implementeringen av modellen ha selskaper med mer produksjon, samt lykkeligere ansatte og familier.
Kritikk av arbeidsfleksibilitetsmodellen
Selv om det er sant at arbeidstakers fleksibilitet har utmerkede fordeler for ansatte, må vi ikke unnlate å nevne noen negative aspekter som det innebærer.
Hovedaspektet å nevne er jobbstabilitet. Denne fleksibiliteten kan generere viss usikkerhet i jobbene sine. Også behovet for mennesker i møte med mangel på arbeid kan føre til aksept av ikke tilstrekkelig individuelle arbeidskontrakter.
I tillegg kan denne mangelen på beskyttelse for ansatte føre til en nedgang i produktivitet og økning i økonomisk ulikhet.