Den sosialistiske produksjonsmåten, for Karl Marx, er produksjonsmåten der produksjonen er organisert i en sosialistisk økonomi. Marx teori definerte systemet som det mest utviklede av alle.
Den sosialistiske produksjonsmåten refererer med andre ord til et produksjonssystem der produksjonsmidlene er basert på sosial og ikke privat eiendom.
For Marx var produksjonsmidlene i et kapitalistisk samfunn i hendene på en herskende klasse som utnytter proletariatet. Dermed lyktes den sosialistiske produksjonsmåten den kapitalistiske produksjonsmåten, og ga arbeidstakerne produksjonsmidler for å generere mer rettferdige samfunn med fokus på sosial og kollektiv fordel.
For Marx var den sosialistiske produksjonsmåten produksjonsmåten oppnådd av de mer utviklede og avanserte samfunn.
Dermed betraktet Marx den sosialistiske produksjonsmåten som verktøyet for å lykkes med det kapitalistiske systemet. For dette, for ham, var det mangelfullt og ga store vanskeligheter.
Kjennetegn ved den sosialistiske produksjonsmåten
For Marx fremhevet produksjonsmåten som det sosialistiske systemet var basert på, avskaffelse av privat eiendom blant dets egenskaper. I tillegg til denne karakteristikken inkluderer teorien hans en annen serie egenskaper som vi vil se nedenfor.
- Kollektiv eiendom.
- Egalitære systemer.
- Økonomisk, sosial og politisk likeverd.
- Undertrykkelse av konkurranse.
- Planlagt økonomi.
- Prisrigging.
- Total og absolutt økonomisk kontroll.
- Arbeid og lønn avhengig av behov.
Den kapitalistiske produksjonsmåten og den sosialistiske produksjonsmåten
For Marx fulgte produksjonsmåtene en kronologisk rekkefølge så lenge samfunnet utviklet seg. Således, for Marx, var den sosialistiske produksjonsmåten måten produksjonen ble organisert i de samfunnene med den høyeste grad av fremgang.
Forsvinningen av den kapitalistiske produksjonsmåten førte til undertrykkelse av klassekampen. I denne forstand eide arbeidstakeren produksjonsmidlene, og forhindret den herskende klassen i å generere kapitalgevinster gjennom tredjeparts arbeidsstyrke.
Derfor betraktet Marx det som en mer avansert fase enn den kapitalistiske. Fordi de sykliske krisene som det mente at dette systemet måtte møte, gjorde det til et utdatert system på lang sikt.
Ettersom det ikke var noen spenninger innenfor den sosialistiske produksjonsmåten, mente Marx at det var et system med lengre levetid enn det kapitalistiske. I tillegg ble et system der likhet og et sosialt mål moralsk overlegen forgjengerne ble forfulgt.
Kritikk av konseptet
Blant den vanligste kritikken av konseptet kan vi trekke frem flere scenarier som forfatterens kritikere påpekte angående forslaget.
Kritikk som mangel på insentiver på jobben, når man snakker om egalitære systemer. Også tapet av økonomisk frihet, siden vi snakker om systemer der det ikke er frihet for privat initiativ. På den annen side også maktkonsentrasjonen i statens hender.
Mange kritikker som fokuserer på den statsmakten som samfunnet mister. Også kritikk, som den utilstrekkelige tildelingen av ressurser fra staten. Også statens manglende evne til å kontrollere prisene på alle ressurser, varer og tjenester. Kort oppsummert en rekke kritikker som har oppstått siden publiseringen av Marx og hans partner Engels.
SlaveproduksjonsmodusAsiatisk produksjonsmodusOpprinnelsen til sosialismen
