Risikokart - Hva er det, definisjon og konsept

Risikokartet er et verktøy som gjenspeiler den nåværende situasjonen i virksomheten, samt den økonomiske, politiske og sosiale situasjonen som omgir den. På denne måten identifiserer vi hvilke aspekter som kan påvirke aktiviteten vår og hvordan vi kan løse dem.

Risikokart er forebyggende verktøy. Disse kartene prøver å finne situasjonen til et selskap, med tanke på variabler som den økonomiske, politiske og sosiale situasjonen som omgir selskapet. På denne måten er intensjonen med kartet å identifisere hvilke negative aspekter som kan påvirke selskapets økonomiske aktivitet, slik at vi kan forutse nåværende og fremtidige scenarier.

Risikokart er mye brukte verktøy i næringslivet. På denne måten kan selskapet kjenne til risikoen og vedta forebyggende metoder for å begrense effekten.

Hva er et risikokart for?

Hovedmålet med et risikokart er å syntetisere all informasjon relatert til usikkerheten som selskapet står overfor. På denne måten kan vi gå videre til utvikling av strategier som tar sikte på å spre disse kildene til usikkerhet. Metodikken består av evnen til å utvikle strategier som kan redusere mulige nåværende og fremtidige skader, samt eksponering.

Et risikokart er et veldig nyttig verktøy for virksomhetsstyring. Risikokart tillater å kjenne risikoen et selskap kan møte, både i nåtid og i fremtiden. Tatt i betraktning en rekke faktorer, som den politiske, økonomiske og sosiale situasjonen, kan vi forutse problemet og vedta forebyggende metoder som prøver å begrense de mulige negative effektene som disse kan frigjøre.

Blant målene med å lage et risikokart er følgende:

  • Kvantifiser sannsynligheten for at en risiko vil oppstå.
  • Mål potensiell skade for hver risiko.
  • Kjenn miljøet i selskapet.
  • Øk sikkerheten til enheten.
  • Kjenn til risikoen som kan true selskapet.
  • Kvantifiser risikoen selskapet står overfor.
  • Kjenn til feilene som kan skade selskapet.
  • Garanter selskapets nåværende og fremtidige bærekraft.

Risikokartet tjener blant annet til å kjenne alle aspektene som er beskrevet ovenfor, samt endeløse verktøy som gjør at vi kan bli kjent med et selskap i større dybde.

Hvordan lages et risikokart?

Selv om det kan virke som en enkel oppgave, er det en ganske omfattende prosess å utvikle et risikokart. I tillegg krever dette omfattende kunnskap om selskapet og dets miljø, samt forretningsstrategi. Endelig er det få mennesker som kjenner selskapet veldig godt, så vel som miljøet, i selskapet, så en fullstendig vurdering av risikoen er vanskelig.

Imidlertid er det mulig å lage et risikokart med den nødvendige opplæringen. For å gjøre dette må vi følge en rekke trinn som gjør at vi kan gjennomføre det, samt utføre det på en objektiv og nyttig måte for selskapets strategi.

Å gjennomføre et risikokart er en oppgave som kan oppsummeres i følgende trinn:

  • Definere og identifisere risiko: På denne måten må vi først og fremst reflektere over organisasjonen, virksomheten, oppgavene, samt de kritiske prosessene som selskapet har. På denne måten, ved å syntetisere informasjonen, vil vi kunne vurdere sårbarhetene som, som interne svakheter, selskapet har. Vi må måle alle faktorene veldig detaljert, så vel som alle faktorer som kan påvirke hver enkelt av dem, og redusere selskapets kapasitet i nåtid og i fremtiden.
  • Kvantifisere og kvalifisere risikoer: Denne evalueringen må gjøres sammen med en veldig streng og kritisk analyse. Husk at målet er å kontrollere alle mulige risikoer. Derfor, hvis vi kjenner selskapets eksponering, så vel som den objektive og subjektive sannsynligheten for at en risiko oppstår, kan vi klassifisere dem og prioritere de som interesserer oss mest, avhengig av hva vi anser som de viktigste innen selskapets policy.
  • Vurdere og prioritere risiko: Med disse evalueringene og analysene vil vi kunne få de første indikatorene som vi kan kvalifisere og kvantifisere risikoen for. Dette er de potensielle tapene, som vi vil basere på historiske serier som lar oss gjøre en tilnærming. I tillegg til KRI (Key Risk Indicator). På denne måten vil vi kunne få indikatorer som på en bestemt måte tillater oss å vurdere risikoer mer objektivt, samt å prioritere dem.
  • Fullfør prioriteringsmatrisen: Når vi har identifisert og målt alle risikoene, er det neste som gjenstår å prioritere dem. For å gjøre dette, basert på sannsynligheten og potensiell skade, kan vi klassifisere dem, prioritere de som krever mer umiddelbar handling, så vel som de som gir størst potensiell skade. For klassifisering vil vi klassifisere dem i en matrise av fargede celler som måler, i rødt, hvis risikoen er høy; i gult, hvis vi snakker om middels risiko; i grønt, hvis risikoen er lav.
  • Vedtakelse av strategier: Når alle risikoene er identifisert, samt prioritering av disse, går vi videre til strategien. Med andre ord definerer vi mulige strategier for å redusere de potensielle negative effektene som disse risikoene kan medføre i vårt selskap.

Populære Innlegg

Iransk olje når allerede Europa

Olje fra Iran returnerer til Europa etter sanksjonene som ble pålagt landet for 4 år siden. Nå prøver Iran å få fotfeste i det europeiske oljemarkedet. Fire millioner fat olje ble i går sendt til Spania, Frankrike og Russland. Av den totale forsendelsen er to millioner kjøptLes mer…

Verdens kornforbruk avtar på grunn av lave oljepriser

Prisene på basisvarer har falt i 2015 for fjerde år på rad på grunn av rikelig tilbud, dempet global etterspørsel og styrking av amerikanske dollar. I følge FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations), reduserte matkostnadsindeksen med 19% iLes mer…

Investering vellykket: de fem spørsmålene i 2016

For å investere med suksess i en globalisert verden, der nyhetsstrømmen påvirker finansmarkedene som en serie "dominoer", må du stille de nødvendige spørsmålene. Det er derfor vi skal prøve å bryte ned det vi anser som de fem viktige spørsmålene hvis svar kan hjelpe oss med å definere Les mer…

Bank of Spain vil kontrollere kreditter for å unngå nye bobler

Europeiske tilsynsmyndigheter har begynt å implementere et fond som vil kreve mer kapital fra finansinstitusjoner i en tid da lånene er for høye i forhold til BNP. Et tiltak som er knyttet til observasjon av eiendomspriser og privat gjeld. Den resulterende parameteren mellom lånet og Les mer…