Situasjonen som Mellom-Amerika gikk gjennom, a priori, var allerede komplisert. Pandemien har avslørt den store sårbarheten til økonomiene som utgjør regionen.
Til tross for den naturlige rikdommen som Mellom-Amerika har, snakker vi om en av de mest berørte regionene på planeten. Naturkatastrofer som har rystet territoriene som utgjør dette geografiske området, har avdekket sårbarheten i deres økonomier for å møte slike katastrofer alene og ensidig. Katastrofer som forøvrig bytter på den viktigste inntektskilden i landet, med tanke på at vi snakker om en region der primærsektoren fortsatt er den dominerende sektoren; sysselsetter en stor del av regionens arbeidsstyrke.
Vi snakker om et veldig komplisert scenario, fordi vi ikke slutter å snakke om fremvoksende økonomier som, i lys av hendelsene som har skjedd i de forskjellige landene i regionen, ikke har vært i stand til å utvikle alt potensialet som, a priori , presenterte de. I tillegg til det store problemet med den uformelle økonomien i disse landene, hvor det i noen uforholdsmessige nivåer av økonomisk uformellhet observeres, med tall for uformell sysselsetting som kommer til å berøre 70%, tilført en korrupsjon som er veldig til stede i Mellomamerikansk økonomi representerer de en nedgang i økonomien, samt en veldig synlig svakhet hos institusjonene i medlemslandene.
Vi kan heller ikke glemme en annen serie situasjoner som på samme måte truer den sentralamerikanske økonomien. Situasjoner som, for eksempel forverring av råvareprisen, samt den store forverringen som handelen har opplevd de siste årene, bidro til en dårlig oppførsel av utenlandske investeringer for disse landene, etterlater et enestående scenario for den sentralamerikanske økonomien. En økonomi der, med tanke på de menneskelige utviklingsindeksene som regionen presenterer, bare Costa Rica er lagret på rangeringene, dette er det eneste landet som er godt posisjonert innenfor det selektive landet med høy HDI.
I denne sammenheng er pandemien som i dag ryster settet med økonomier på planeten, for Mellom-Amerika, ikke noe mer enn sugerøret som har knust kamelens rygg. Hvis vi snakket om økonomier som allerede var sårbare, innebærer pandemien en enda mer intens sårbarhet. I tillegg har intensiveringen som pandemien har opplevd i de områdene vi nevner, fremhevet denne situasjonen som vi beskriver, noe som gjør livet vanskelig for borgere som bor i disse landene. Noen borgere som, selv om de har gjort det i lang tid, flykter fra regionen på jakt etter muligheter som derimot tillater den sentralamerikanske statsborgeren i det minste å ha en forventet levealder i henhold til det århundret da vi finner oss selv.
Et land med migranter
Å snakke om Mellom-Amerika på dette tidspunktet er å snakke om naturkatastrofer, kriminalitet og vold, mangel på ressurser, overdreven knapphet eller utvandrere. Den dårlige situasjonen som landet går gjennom, i en tid da pandemien overtar den latinamerikanske økonomien som helhet, har avslørt alle de sårbarhetene som på forhånd ikke skilte seg ut i det offentlige forumet. Med tanke på behovet for ressurser for å møte en enestående krise, som den som rister hele planeten i dag, har mangelen vi refererer til fått relevans, siden det er en reell manglende evne til å takle en situasjon i stor skala.
I denne forstand, hvis man for eksempel tar hensyn til helseressursene og dataene som er besatt om dette, kan vi tydelig identifisere den knappheten vi nevnte. Vel, i lys av dataene snakker vi om indikatorer som, for eksempel sykesenger per 1000 innbyggere, viser en overdreven mangel i de forskjellige økonomiene som utgjør regionen. Derfor snakker vi om en indeks som i de fleste økonomiene som utgjør denne regionen ikke en gang når en seng per 1000 innbyggere. Selv om det kan virke bare anekdotisk, er denne indikatoren svært relevant. Vel, under dette scenariet snakker vi ikke bare om en mer svekket helsevesen, men også om en reell manglende evne til å betjene borgere i landet som, etter å ha blitt smittet eller ikke, trenger medisinsk hjelp. På denne måten fare for dødeligheten; indekser som, hvis infeksjoner fortsetter å øke, kan begynne å intensivere oppover.
På den annen side, når vi tar i betraktning de samme helseressursindikatorene og fortsetter med analysen, har vi også vært i stand til å observere en veldig lav tetthet av leger per 1000 innbyggere i de forskjellige landene som utgjør regionen. En tetthet som i de beste tilfeller utgjør 2 leger for hver 1000 innbyggere. Imidlertid, med disse dataene, vil vi referere til det beste tilfellet, det vil si til det vi kan betrakte som unntak. Siden vi analyserer moten i de forskjellige landene som utgjør denne økonomiske blokken, snakker vi om en tetthet som generelt svinger mellom 0 og 1 lege for hver 1000 innbyggere. Disse dataene, tatt i betraktning at antallet smittede og avdøde i landet ikke slutter å øke, bekymrer innbyggerne, slik det er logisk.
Overfor en slik situasjon har mange vært de menneskene som i fjor flyktet fra regionen på jakt etter muligheter og på flukt fra naturkatastrofer som år etter år ødela avlingene. For å være nøyaktig, telles det i 700.000 mennesker som forlot landet på jakt etter et bedre liv. Med tanke på situasjonen, tatt i betraktning sammentrekningsvarselet for den sentralamerikanske økonomien, der prognosene som ble gitt av Det internasjonale pengefondet (IMF) i sin siste revisjon av WEO-rapporten for juni måned, viser en sammentrekning av økonomien i Latin-Amerika og Karibia, som kan nå mellom -9% og -10%, spår FN allerede at antallet utvandrere vil skyte i været i år. Spesielt i et scenario der også sending av pengeoverføringer fra land utenfor regionen har blitt lammet, og som igjen reduserer inntektsnivået.