Et diagram er en figur med geometrisk form som lar deg presentere et forslag, løse et problem eller etablere forhold mellom delene av en helhet.
Derfor er det ikke annet enn en tegning som gir oversikt over et problem eller informasjon raskt og enkelt. Det er mye brukt i vitenskap (inkludert økonomi), utdanning eller kommunikasjon. Dette ordet kommer fra gresk, spesielt fra kombinasjonen av prefikset "die" (gjennom) med verbet "graphein" (å skrive) og suffikset "ma" (resultat av en handling).
Typer diagram
Det er mange diagrammer, avhengig av nytten som forventes av dem. Her vil vi vise noen av de mest relevante.
- Flytskjema. Den har vanligvis to ovaler, en for begynnelsen og en for slutten. Det er en serie figurer som firkanter, som representerer de forskjellige handlingene; rombene, som er avgjørelsene; kretsene, som er kontakter; eller pilene som viser ruten. Det er en av de vanligste i prosesser eller algoritmer.
- Matematisk diagram. De er grafikk som brukes til å representere matematiske prosedyrer. En av de mest kjente er Venn-diagrammet (John Venn, England) som viser et sett med elementer representert av sirkler. Vi vil se en i eksemplet.
- Konseptdiagram. Dette brukes til å fange opp ideer og resonnement. Det er en av de mest effektive studieteknikkene. Dens funksjon er å visuelt vise kunnskap og forholdet mellom delene. Det er veldig nyttig for studenter.
- Et interessant spesielt tilfelle er Pareto-diagrammet. Dette ble opprettet av Vilfredo Pareto, en italiensk sosiolog, ingeniør, filosof og økonom. Denne figuren lar data bestilles i synkende rekkefølge og viser Pareto-prinsippet eller loven, eller 80-20-regelen grafisk. Hva denne regelen betyr er at det er få veldig viktige problemer og mange mindre problemer.
Hvordan lage et diagram
For å lage et diagram må en rekke viktige trinn tas i betraktning, som er vist nedenfor:
- Først og fremst må du være tydelig på hva du vil representere. Som med andre visuelle fremstillinger som organisasjonskart, er det i dette tilfellet også nødvendig å gjennomføre forhåndsplanlegging og velge hvilken du vil bruke.
- Nå må vi strukturere de forskjellige delene for å vite hva vi vil representere og på hvilke nivåer vi skal gjøre det.
- Til slutt må du lage diagrammet og sjekke at alt er riktig og foreslå mulige forbedringer. En siste revisjon er ikke bare nødvendig, den er viktig. Tilbakemelding er også et senere skritt å vurdere.
Diagrameksempel
La oss se, for å fullføre, eksemplet på et Venn-diagram. La oss forestille oss at vi har en gruppe mennesker som liker kjøtt (a) og andre som liker fisk (b). På den annen side vil det være de komplementære som ikke liker kjøtt (A) eller fisk (B). I krysset er de som liker begge deler.
Som vi kan se, tillater et diagram som dette at en rekke elementer kan sees grafisk og å kunne sjekke hvilke sett de tilhører. Vi har derfor 5 personer som liker kjøtt og 4 som fisk. I tillegg er det 2 av dem alle som liker både kjøtt og fisk.