Enstemmighet er en felles avtale som hele gruppen når når man tar en beslutning. Eksistensen av det minste avvik gjør en slik avtale umulig.
Enstemmighet oppnås ofte etter at det er avstemt. Det kan også nås gjennom en undersøkelse eller andre typer konsultasjoner blant deltakerne.
For at en avgjørelse skal klassifiseres som enstemmig, må det ikke være stemmer eller stemmer mot, noe som er nødvendig for å støtte oppgaven som er reist på en helt vanlig måte.
Av denne grunn, i situasjoner der det kreves enstemmige stillinger, er det nødvendig at tilnærmingene som skal tas i betraktning er helt klare og konsise. På denne måten vil responsen til de konsulterte individene være spesifikk og konsekvent.
Ideen om enstemmighet er vanligvis forbeholdt teser av stor betydning eller betydning for et selskap eller et land. Dette forstås som en beskyttelsesmekanisme for systemet, for å forhindre at all dyp endring blir tatt lett på og destabilisert.
For eksempel, i de fleste rettssaker i USA hvor saker som er utsatt for død eller livsvarig fengsel blir behandlet, er det nødvendig å vedta enstemmige avtaler av den populære tilstedeværende juryen.
Konsekvenser av enstemmig beslutningstaking
Vanligvis søker denne typen avtaler minst mulig avvik på grunn av en rekke prinsipper eller mål å ta hensyn til:
- Det er ment å formidle en idé fra organisasjonen, enten når det gjelder fasthet eller enhet, eller et show av solidaritet og forening.
- Vanligvis blir den enstemmige avgjørelsen tatt en der ingen formelle innvendinger har kommet fram. I denne forstand vil ikke avholdenhet fra noen av de konsulterte velgerne bli ansett som et avvik som sådan, og opprettholde den felles enstemmige stemme fra flertallet.
Områder der enstemmighet gjelder
Det er områder der enstemmighet er strengt nødvendig for å vedta tiltak eller beslutningstaking, for eksempel i administrative, juridiske eller juridiske miljøer.
I hverdagen er det mange eksempler der disse beslutningsbetingelsene oppstår, for eksempel i nabolagssammenslutninger eller samfunnseiere.
Det er også mulig å finne denne typen dilemma i hverdagen. Et mangfold av selskaper (vanligvis store) tar visse retningslinjer eller veier i henhold til enstemmigheten til deres administratorer.
På denne måten er det vanlig at vedtektene til et stort antall kommersielle selskaper etablerer det utvetydige behovet for enstemmige avtaler for investering i andre sektorer.
Det skjer også med mulige eierskifte av selskapet eller antagelsen om nye investeringer av betydelig betydning.
Av denne grunn setter aksjonærmøtene dem ofte til avstemning for å få syn på en lang rekke spørsmål. Det samme vil forekomme i tilfeller der styret har ansvaret for å bestemme trinnene som skal følges gjennom enstemmige avtaler.
Men ikke bare i mikroøkonomiske miljøer er disse eksemplene gitt. På makroøkonomisk og overnasjonalt nivå er det eksempler der enstemmighet er nødvendig for valget.
Dette er tilfelle i multinasjonale institusjoner som EU, og tar EU-parlamentet eller Det europeiske råd som et eksempel.
Disse enhetene har noen beslutningsmyndigheter som bare kan aktiveres i tilfeller med full støtte for et spesifikt forslag.
For eksempel må medlemslandene fullt og enstemmig støtte alle avgjørelser som tilsvarer felles sikkerhet eller integrering og tiltredelse av nye land.