Den globale pandemien driver bruken av kryptokurver

Effekten av COVID-19 på den globale økonomien driver en rekke dype endringer, for eksempel digitalisering av kommersielle børser eller implementering av store makroøkonomiske stimuleringsplaner.

En av dem er bruken av kryptovalutaer, som presenteres som et tilfluktsted for mange investorer og kan spille en grunnleggende rolle både som en finansiell eiendel og som et transaksjonsmiddel.

Et alternativ til tradisjonelle mynter?

I prinsippet kan det være vanskelig å forstå at markedene i en sammenheng med økonomisk usikkerhet vender seg mot eiendeler som av mange oppleves som upålitelige. Men hvis vi gjør en dypere analyse av virkeligheten av kryptovalutaer, vil vi se at denne vurderingen ikke er helt riktig. Tvert imot presenterer disse valutaene en rekke fordeler som gjør dem veldig attraktive for investorers øyne i den nåværende situasjonen.

Det første vi må forstå er at den økonomiske krisen har utløst etterspørselen etter penger rundt om i verden. La oss huske at tapene som genereres av målingene av sosial distansering mellom enkeltpersoner og selskaper, økningen i markedsrisiko og prisfallet på finansielle eiendeler har ført til en generell preferanse for likviditet.

Dette betyr at investorer har gjennomført en salgsprosess, konvertert eiendelene sine til likvide penger og økt deres relative vekt i sine respektive porteføljer.

På den annen side har selskaper og enkeltpersoner som har sett inntekten redusert, måttet forbruke sine tidligere sparepenger for å dekke utgif.webptene, og for mange av dem er det i dag prioritert å gjenvinne kapitalen i form av likviditet, å ha den tilgjengelig igjen før annen eventualitet.

Konsekvensen er at både usikkerheten til investorer og dekapitaliseringen av privat sektor har generert en økende etterspørsel etter likvide midler. Det faktum at denne etterspørselen kanaliseres til bestemte valutaer, avhenger imidlertid av kapasiteten til hver av dem til å utføre de tre funksjonene som menneskeheten alltid har tilskrevet penger: regningsenhet, byttemiddel og verdilager.

Et fristed for investorer

Fordelen som kryptokurver tilbyr, er at den totale pengemengden til enhver tid vil være forutsigbar for investorer, noe som ikke er tilfelle med tradisjonelle valutaer.

Det er tydelig at de to første bruksområder gjelder praktisk talt hvilken som helst valuta i verden, men ikke slik med den tredje. Årsaken er at valutaer som anses som ustabile (enten i det utenlandske markedet som svekkes mot andre valutaer eller i det innenlandske markedet med høy inflasjon) ikke oppfattes av markedene som et pålitelig sparemiddel.

Med andre ord, hvis en valuta mister kjøpekraft raskt, vil sparere prøve å kvitte seg med den så snart som mulig i stedet for å bruke den til å skaffe seg rikdom.

I denne sammenheng virker det logisk at etterspørselen etter valutaer som tradisjonelt anses som trygg (dollar, euro, sveitsisk franc osv.) Har økt sammenlignet med andre valutaer fra fremvoksende land. Selv i de mest utviklede økonomiene implementeres imidlertid monetære ekspansjonsplaner, som av noen sparere kan oppfattes som en destabiliserende faktor i verdien av valutaene deres.

På den annen side har kryptovalutaer regler som gjør at pengemengden kan styres tydeligere. Dette er tilfelle med Bitcoin, hvis maksimale beløp ikke kan overstige 21 millioner over hele verden, og genereringsmekanismen (data mining) er designet for gradvis å redusere hastigheten som nye penger opprettes på. Det er også andre valutaer støttet av gullreserver, for eksempel PAX Gold.

I disse tilfellene er fordelen som kryptokurver tilbyr at den totale pengemengden til enhver tid vil være forutsigbar for investorer, noe som ikke er tilfelle med tradisjonelle valutaer underlagt vilkårene for pengemyndighetene. At beløpet som er tilgjengelig i markedet kan estimeres, kan dermed gi en ekstra garanti for investorer.

Et verdensomspennende fenomen

Et veldig tydelig eksempel på dette aspektet er Argentina, hvis valuta de siste årene har vært gjenstand for en konstant devaluering. I møte med utsiktene til at sentralbanken vil fortsette å utvide pengemengden og prisene vil fortsette å stige, har mange valgt å spare i andre valutaer, spesielt dollar. Imidlertid har restriksjonene pålagt kjøp av utenlandsk valuta omdirigert en del av denne etterspørselen etter penger mot Bitcoin.

I april i år estimerte en rapport fra Arcane Research at etterspørselen etter bitcoins i Argentina hadde vokst med 1028% siden januar 2018 som en konsekvens av risikoen for at landet ville bli suspendert av betalinger og inflasjonsutsiktene. Ved slutten av september 2020 var prisen på 1 bitcoin rundt 1,5 millioner argentinske pesos, noe som representerte en økning på mer enn 50% sammenlignet med april.

Generaliseringen av bruken av kryptokurver i regionen er heller ikke eksklusiv for Argentina. I 2018 lanserte den venezuelanske regjeringen sin egen digitale valuta, Petro, i et forsøk på å lindre dollarmangel. Med mindre restriktive monetære rammer har bruken de siste månedene også vokst i andre naboland som Chile, Mexico, Brasil, Colombia og Peru. I resten av verden skiller Russland, Kina og Ukraina seg også ut som de landene som satser mest på denne typen valutaer.

En annen viktig fordel med disse valutaene er at de kan handles med økende letthet i en sammenheng der digitaliseringen av verdensøkonomien utvikler seg med stormskritt, delvis på grunn av inneslutningstiltakene som ble brukt gjennom hele 2020.

På denne måten har veksten av elektronisk handel forberedt det ideelle grunnlaget for at aksept av kryptovalutaer som betalingsmiddel kan bli utbredt.

Mysteriet med kryptokurver

Eksistensen av en stat som håndhever bruken av den, burde ikke nødvendigvis være et problem, men mange investorer ser på dette som en kilde til usikkerhet.

Imidlertid har bruken også alvorlige ulemper som i praksis begrenser formidlingen. Kanskje den viktigste av disse er rettsusikkerhet, siden det i mange land ikke er for klare regler om bruken av disse valutaene, og det kan være en viss grad av usikkerhet om de juridiske konsekvensene av bruken av dem.

En annen nøkkelfaktor er at det ikke eksisterer en regjering som pålegger bruken og dermed garanterer minst et minimumsnivå for aksept, selv om det kreves av lovgivninger. Selv om dette aldri har vært en nødvendig forutsetning for eksistensen av en valuta (faktisk er pengene forut for statene), verdsetter mange det som en ekstra garanti.

Til slutt har prisen på kryptokurver i markedene vært utsatt for en så høy grad av volatilitet at deres karakter som safe-haven-valutaer har blitt redusert på en eller annen måte. Med en oppadgående trend i 2019 (men ikke uten sjokk), kollapset Bitcoin i mars 2020 og mistet 30% av verdien og har kommet seg i løpet av månedene siden. Generelt har hele perioden vært preget av plutselige fall etterfulgt av sterke økninger, og dermed konsolidert volatiliteten i denne valutaen.

Avslutningsvis kan vi si at endringene som oppleves av verdensøkonomien ser ut til å øke bruken av kryptovalutaer, spesielt i de landene hvis valuta ikke utgjør en trygg verdi for investorer. Selv om det fremdeles er mange vanskeligheter og innvendinger mot bruken, har ingen av dem vært i stand til å forhindre spredning, på godt og vondt.

Dette fenomenet, som digitalisering av kommersielle børser eller robotisering, vil utvilsomt være en av de store utfordringene i den nye økonomien som venter på oss.