Forskjell mellom makroøkonomi og mikroøkonomi

Innholdsfortegnelse:

Anonim

Forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi er at den første snakker om det spesielle, mens det andre av helheten. De er de to hovedgrenene i økonomien.

Makroøkonomi og mikroøkonomi er to veldig populære begreper innen økonomi. En av de første kuriositetene til de som kommer inn i den økonomiske verden er å kjenne forskjellen.

Hva er forskjellen mellom makroøkonomi og mikroøkonomi?

For å se forskjellen er det bare å skille de to ordene. Mikroøkonomi og makroøkonomi. Ordene makro og mikro kommer fra gresk. Makro betyr stort og mikro betyr lite.

Derfor er makroøkonomi økonomien til de store og mikroøkonomi er økonomien til de små.

Hva studerer makroøkonomi og mikroøkonomi?

Mikroøkonomi studerer individuelle variabler. Det vil si oppførselen til de økonomiske agentene hver for seg. For eksempel studeres forbrukerens beslutning om å kjøpe mobiltelefon av mikroøkonomi. Et annet eksempel vil være beslutningen til et selskap om å investere eller ikke investere eller studere fordelene til et bestemt selskap.

Mikroøkonomisk variabel

Makroøkonomi studerer hva vi i økonomi kjenner som samlede variabler. Det vil si variabler som er summen av mange små variabler. For eksempel er bruttonasjonalproduktet (BNP) en makroøkonomisk variabel. Forenklet, hvis vi har 10 personer i et land og hver produserer 2 enheter, vil BNP være 20 enheter. Produksjonen av hver av de 10 menneskene (2 enheter) studeres av mikroøkonomi, mens summen av alle studeres av makroøkonomi.

Makroøkonomisk variabel

Eksempler på makroøkonomiske og mikroøkonomiske variabler

Her er eksempler på variabler i makroøkonomi og mikroøkonomi.

Eksempler på variabler i makroøkonomi:

  • Bruttonasjonalprodukt (BNP).
  • Inflasjon.
  • Arbeidsledighet.
  • Betalingsbalanse.
  • Privat gjeld.
  • Offentlig gjeld.
  • Offentlig underskudd.
  • Inflasjon.
  • Arbeidsledighet.

Det er mange flere, men variablene ovenfor er noen av de mest kjente.

Eksempler på variabler i mikroøkonomi:

  • Produksjon av et selskap.
  • Gjeld til et selskap.
  • Utgif.webpter til et selskap.
  • Forbruk av et hjem.
  • Lønn til en arbeider.
  • Forbrukerpreferanser.
  • Forbrukerens smak.
  • Personlige besparelser.
  • Mengden av en personlig investering.
  • Risikoaversjon.