Den ekstremt alvorlige økonomiske og politiske situasjonen som Venezuela har gjennomgått, har forårsaket massive migrasjoner. Det er det som er kjent som den venezuelanske diasporaen. Migrasjoner har hatt stor innvirkning både på Venezuela selv og på vertslandene.
Året 2015 nærmet seg slutten da den såkalte venezuelanske diasporaen begynte. Siden den gang har millioner av venezuelanere forlatt hjemlandet på jakt etter en bedre fremtid. Blant årsakene som har fått dem til å forlate landet sitt, er en økonomi ødelagt av inflasjon og hvor virksomhetsekspropriasjoner har vært på dagsordenen. Vi skal heller ikke glemme økonomisk at vi står overfor en nasjon som har lidd av matmangel, som har fått kutt i energif.webporsyningen og hvis oljeeksport har falt.
På samme måte har mangelen på friheter, høy kriminalitet og Maduros varighet ved makten ført til at mange venezuelanere søker en bedre fremtid i andre land.
Hva har denne store utvandringen betydd for Venezuela?
Avgangen til mer enn fem millioner venezuelanere har hatt ubestridelige økonomiske konsekvenser. For selve Venezuela har det vært et drenering av menneskelig kapital. Hundretusenvis av selskaper er tvunget til å stenge, mens Venezuela sa farvel til fagpersoner med et veldig høyt opplæringsnivå.
For samfunnet og økonomien er det traumatisk å miste sine mest kvalifiserte borgere. Vi snakker om leger, lærere og bedriftsledere. Det er et forferdelig tap av menneskelig kapital med universitetsgrader og til og med venezuelanere som snakker flere språk. Imidlertid, med et fryktelig dystre økonomisk syn, kunne venezuelanske selskaper gjøre lite for å sikre en viss jobbsikkerhet for sine mest kvalifiserte ansatte.
Ved å miste arbeidere som har mer erfaring og opplæring, har mange venezuelanske selskaper ikke hatt noe annet valg enn å bruke personell uten tilstrekkelig kunnskap eller erfaring. Med andre ord har mangelen på kvalifisert arbeidskraft betydd at bedrifter når de ansetter ansatte, senker kravene når det gjelder erfaring og kunnskap.
Imidlertid, de som utvandrer, lengter etter hjemmet sitt og har demonstrert i forskjellige land og krever en stor politisk og økonomisk snuoperasjon. De som utvandrer, glemmer ikke de kjære de forlater i hjemlandet. Og det er at fra Venezia sender mange venezuelanere pengeoverføringer til familiene sine. Disse overføringene blir en veldig viktig inntektskilde som gjør at mange husholdninger kan overleve.
Hva har den økonomiske innvirkningen av den venezuelanske diasporaen i andre land hatt?
Colombia, Chile, Ecuador og Peru har vært de latinamerikanske landene som har mottatt den mest venezuelanske innvandringen. Å motta et så overveldende antall mennesker er en stor utfordring for enhver økonomi og innebærer å mobilisere betydelige økonomiske ressurser for å være vertskap for dem.
Å betjene en innvandrerbefolkning innebærer å gi dem helsetjenester og støtte fra sosiale tjenester. I denne forstand er det mange venezuelanere som trenger helsehjelp for problemer som vaksinasjoner og fødsel. En annen grunnleggende tjeneste er utdanning. Ankomsten av et stort antall mennesker fra Venezuela har tvunget mange land til å utvide skolens størrelse.
Av hensyn til offentlige kontoer så land som Colombia hvordan de, ved å øke de offentlige utgif.webptene betydelig, måtte justere underskuddsmålene sine. Dermed har det vært de latinamerikanske landene som har hatt det meste av de økonomiske kostnadene som denne migrasjonsutfordringen representerer.
Men utover de økonomiske kostnadene som denne utvandringen innebærer for de latinamerikanske statene, hvordan har integrasjonen av venezuelansk innvandring vært?
Selv om venezuelanere har et høyt utdanningsnivå, i mange tilfeller høyere enn innbyggerne i land som Peru eller Ecuador, mangler de tilstrekkelige økonomiske ressurser. Dermed har venezuelanere jobbet i jobber som ikke samsvarer med studienivået, og har eksistert takket være midlertidige kontrakter. Det er mange som til og med overlever takket være den uformelle økonomien, uten kontrakt og opererer i sektorer som ikke er veldig produktive. Dessverre viser denne arbeidsinformaliteten seg å være ganske vanlig blant venezuelanere.
Innlemmelsen av venezuelansk innvandring i den formelle økonomien viser seg å være kompleks og inkluderingen av den går utover arbeidslivet. Mangelen på ressurser fra mange venezuelanere har i mange tilfeller forhindret skolegang uten å forsømme at de ikke vet hvordan utdanningssystemet fungerer, eller de alvorlige ekstra vanskeligheter som mangel på dokumenter medfører. Alt dette betyr et større press på offentlig utdanning.
Et kapittel som ikke kan overses er helseplanen heller. I tråd med dette må det bemerkes at det er mange venezuelanere som ikke har besøkt helsesentre fordi de ikke har tilstrekkelige økonomiske ressurser og fordi de ikke har helseforsikring, i et scenario der mangelen på helseressurser også har en enestående relevans.
Det er klart at en massiv utvandring som den venezuelanske diasporaen er en utfordring og et sosialt og økonomisk drama innenfor og utenfor Venezuelas grenser.