Mckinsey Matrix - Hva det er, definisjon og konsept
Mckinsey-matrisen er et analytisk verktøy som brukes til å vurdere den relative attraktiviteten til forskjellige markeder for å konfigurere en optimal forretningsportefølje.
Mckinsey-matrisen brukes som en strategisk veiledning for å evaluere plasseringen av et produkt eller en tjeneste i et bestemt marked og avgjøre om det, gitt konkurransevilkår og andre relevante variabler, er praktisk å holde seg i markedet, investere for å vokse eller forlate .
Opprinnelsen til Mckinsey-matrisen
Mckinsey Matrix ble opprettet på 1970-tallet som en forbedret versjon av den såkalte Boston Consulting Group (BCG) Matrix. Skaperen, det internasjonale konsulentselskapet Mckinsey, utviklet det opprinnelig for å svare på problemene som klienten General Electric (GE) møtte. Dette selskapet hadde en omfattende portefølje av produkter, hvorav mange ikke leverte forventet avkastning.
GE kjente BCG-matrisen, men det krevde et mer komplett analytisk verktøy, som var praktisk og enkelt på samme tid.
Kriterier og variabler for Mckinsey-matrisen
Konsulentselskapet Mckinsey utviklet en beslutningsmatrise som skulle posisjonere produktene i henhold til to sentrale akser:
- Langsiktig markedsappell.
- Produktets eller tjenestens konkurranseevne eller styrke i det aktuelle markedet.
Disse to generelle kriteriene utgjøres også av analysen av flere variabler, noe som gjør matrisen til flere kriterier.
Markedsattraktivitet blir deretter analysert med tanke på følgende variabler:
- Tilgjengelighet.
- Vekstrate.
- Livssyklus.
- Bruttomargin.
- Konkurrenter.
- Muligheter for å differensiere (annet enn pris).
- Markedskonsentrasjon.
Konkurranseevne analyseres i mellomtiden med følgende variabler:
- Relativ markedsandel.
- Pris.
- Differensiatorer.
- Graden av kompetanse i selskapet.
- Fordeling.
- Varemerke.
Struktur og beslutningstaking av Mckinsey-matrisen
McKinsey-matrisen har to hovedakser. Konkurransekriteriet er plassert på den horisontale aksen, mens attraktiviteten på markedet ligger på den vertikale aksen. Disse to kriteriene blir evaluert på en tre-tone skala: svak, middels og høy. På denne måten er matrisen delt inn i 9 celler som bestemmer beslutningen som skal tas i markedet.
I den følgende grafen ser vi et eksempel på en Mckinsey-matrise. Ved opprinnelsen er cellen som kombinerer svak attraktivitet med svak konkurransekraft, så det anbefales å avhende (forlate).

I den siste cellen, som følger konkurransekraftaksen, finner vi en svak marked attraktiv situasjon, men høy konkurransekraft. I dette tilfellet anbefales det å opprettholde stillingen, men ikke å gå i gang med store investeringer. Det handler om å høste investeringen og holde lav profil.
Øverst i venstre hjørne av matrisen finner vi en kombinasjon av høy attraktivitet på markedet, men lav konkurransekraft. Det ideelle i denne situasjonen er å gjennomføre en selektiv utvikling. Det vil si investere med forsiktighet, se etter muligheter som er lønnsomme.
Øverst i høyre hjørne av matrisen er vi i en situasjon med høy markedsattraktivitet og høy konkurransekraft. Det er da klart at det er tilrådelig å utføre en støtende strategi som gjør at investeringene kan vokse.
Resten av cellene (5) tilsvarer mellomtilfeller som krever ytterligere analyse, enten ved å gjennomgå rangeringene eller supplere med tilleggsinformasjon. Blant strategiene som skal vurderes er: revurdere, omorganisere, utvikle, avslutte på en ryddig måte, etc.
Ansoff matrise