Produksjonsforholdene er et begrep som er laget av den berømte filosofen Karl Marx. Begrepet refererer til forholdene som mennesker opprettholder med hverandre, samt posisjonen de inntar i det sosiale hierarkiet, samt om de er eierne av produksjonsmidlene eller ikke.
Produksjonsforholdene er derfor et begrep som kommer fra marxisme og marxistisk teori. Dette vises for første gang i Marx skrifter, i teorien om sosiale produksjonsmåter.
Begrepet forklarer forholdene som individer opprettholder med hverandre, samt studiet av relasjoner basert på situasjonen som disse individene opptar i det sosiale organisasjonsskjemaet. Når man tar i betraktning, om disse individene er eiere eller ikke, av produksjonsmidlene.
Avhengig av de forskjellige formene den sosiale arbeidsdelingen presenteres i, samt eierskapet til produksjonsmidlene, kan produksjonsforholdene være primitive, føydale, kapitalistiske, eldgamle osv.
Typer av produksjonsforhold
Karl Marx definerte og klassifiserte produksjonsforholdene i forskjellige typer. Disse typene, avhengig av hvordan den sosiale arbeidsfordelingen fordeler seg, kan være seks.
I denne forstand er disse typer forhold følgende:
- Primitive kommuner.
- Kapitalister.
- Feudal.
- Gammel.
- Sosialister.
- Slaveri.
Historien registrerer disse seks typene, tidligere nevnt, som de seks grunnleggende typene produksjonsforhold.
ProduksjonsmåteSlaveproduksjonsmodusSosialistisk produksjonsmåteProduksjonsforholdene i økonomien
Mye har blitt diskutert om hvilke som er det mest effektive produksjonsforholdet, samt hvilke som er sunnest, økonomisk og sosialt sett. Slik sett er det få konklusjoner som økonomer har trukket om dette.
Men hvis det er noe klart i denne forbindelse, er det at produksjonsforhold alltid skal prøve å være positive. Dermed må de være positive på grunn av at de har direkte innvirkning på økonomien, på arbeidsytelsen og på produktivitet fra arbeiderne.
Det endelige målet med disse forholdene er å skape et optimalt miljø, et hyggelig miljø. Et miljø der de forskjellige agentene aksepterer forskjellene som individer presenterer, og prøver å hente ut det beste fra hver enkelt for å utføre oppgavene på best mulig måte. På denne måten vil disse forholdene fungere bra, mens økonomien vil fortsette å utvikle seg skikkelig.
Kronologi av produksjonsforhold
For Karl Marx har produksjonsforholdene fulgt en kronologi gjennom historien, som forbedret disse forholdene med tiden, til de nådde de mest optimale produksjonsforholdene for hele samfunnet.
Det første produksjonsforholdet var den primitive kommunen, da enkeltpersoner, da samlere og jegere, måtte slå seg sammen og samarbeide.
Senere dukker det gamle forholdet opp, et forhold som ble født med oppfinnelsen av landbruket.
Dette følges av forholdet til slaveri, med utseendet til imperier; som tilfellet er i Roma.
Feudalisme etterfølger slaveri, etter utvidelse av slaveri, og utvikler relasjoner av slaveri som gir opphav til feudalisme.
For Marx ga feodalismen således kapitalistiske forhold, siden de føydale herrene hadde kapitalen til å produsere.
Et kapitalistisk forhold som til slutt det mest utviklede av alle for Marx lykkes med: det sosialistiske forholdet. Et sosialistisk forhold overlegent alle dets presedenser. Dette etablerte det kollektive eierskapet av produksjonsmidlene, kontrollert av staten.