Sammendrag av ekspansiv penge- og finanspolitikk

Både pengepolitikk og finanspolitikk kan ha en ekspansiv karakter avhengig av intensjonen og arten av den politiske og økonomiske makten som utfører dem.

Slik sett er det vanlig i den økonomiske verden å finne land eller overnasjonale samfunn som iverksetter tiltak av denne typen, og ofte i fellesskap som en pakke med lover eller lovgivningsmessige tiltak. For det første er det nødvendig å finne koblingspunktene mellom ekspansiv pengepolitikk og ekspansiv finanspolitikk.

Naturen til disse retningslinjene

Ekspansiv pengepolitikk prøver å stimulere størrelsen på et lands pengemengde for å bevege seg mot økonomisk vekst og jobbskaping. For dette bruker de ulike stimuli hvis hovedmål er å kunne oppleve et høyere nivå av produksjon av varer og tjenester og derfor en økning i inntektene til innbyggerne.

Fra det finanspolitiske synspunkt arbeides det derimot for å forbedre forholdene til innbyggerne gjennom oppadgående forvaltning av offentlige utgif.webpter og reduksjon av skatteinnkreving. Av denne grunn går denne typen tiltak ofte hånd i hånd med å øke et budsjettunderskudd.

Både ekspansiv penge- og finanspolitikk har også en tendens til å forekomme i historiske perioder relatert til tider med økonomisk krise eller lavkonjunktur, og fremstår som viktige tiltak når de møter disse situasjonene for økonomien i form av stimulans til land.

Mekanismer for monetær og finanspolitisk ekspansjon

De økonomiske variablene der pengepolitikken fastsetter sine mål, varierer i henhold til hver sentralbank. For Den europeiske sentralbanken er det nivået på inflasjonen i økonomien, målt ved den harmoniserte forbrukerprisindeksen (HICP).

Instrumentene for pengepolitikken er midlene til nasjonale sentralbanker for å regulere markedets likviditet og påvirke økonomiske forhold for å oppnå prisstabilitet. Med ledelse og design søker sentralbanker å øke pengemengden på tre måter:

• Redusere renten.
• Redusere kontantforholdet til bankene.
• Kjøp av offentlig gjeld.

Med denne typen handlinger injiseres penger i markedet, men det endelige formålet med disse handlingene er å stimulere ros, det vil si at penger når ut til familier og selskaper i form av lån og kreditter.

Alternativt har finanspolitikken også, som nevnt tidligere, egne våpen, i form av underskudd takket være:

• En reduksjon i skatten, noe som gir en positiv innvirkning på forbruket.
• En økning i offentlige utgif.webpter, presser opp samlede utgif.webpter og offentlige utgif.webpter.
• Insentiver for private investeringer gjennom skattefradrag eller fritak. Hensikten er å forårsake økning i samlet etterspørsel.
• Finanspolitiske insentiver for å stimulere etterspørsel fra ikke-innbyggere (høyere nettoeksport).

Gjennom denne typen politikk oppnås større forbruk av varer og tjenester og et høyere nivå av forretningsinvesteringer.

Andre bivirkninger

Ofte gir bruken av ekspansiv politikk andre typer konsekvenser som er forskjellige fra de som ble foreslått ved oppstart.

En ekspansiv pengepolitikk kan være årsaken til at inflasjonen ser ut i en økonomi som en konsekvens av handlingene som er forklart ovenfor, selv om vi i dette tilfellet vil snakke om veldig høy inflasjon, fordi det er nødvendig å inneholde inflasjon (nær 2%) og bra. for økonomien. På samme måte er det også vanlig med en inflasjonssvar ved bruk av en dårlig utformet eller gjennomført ekspansiv finanspolitikk, eller i tilfelle den blir misbrukt og en overdreven økning i det offentlige underskuddet oppnås.

Selv om begge typer politikker på kort sikt er viktige og nyttige for å hjelpe samfunnet, kan dårlig forvaltning av dem eller en dårlig kombinasjon av deres forskjellige tiltak føre til en forverring av de økonomiske forholdene i et land, og forlenge den lavkonjunkturperioden du ønsker å møte.

Du kan også se forskjellen mellom pengepolitikk og finanspolitikk.