De siste årene har det vært mye snakk om redningsaksjoner. I pressen, på radioprogrammer og på TV-apparater var dette ordet stadig på leppene til journalister og økonomer. Økonomier som Hellas og Argentina har måttet reddes i sin helhet, mens Spania måtte møte en bankredning. Utvilsomt har det vært mye snakk om redning, men lite om årsakene som fører til at en økonomi blir reddet, forholdene som kreves for å bli reddet, eller konsekvensene en redning har på økonomien.
Når en gresk eller argentinsk statsborger hører ordene International Monetary Fund (IMF), er deres reaksjon ikke akkurat positiv. I Hellas, fra 2010 og 2012, gikk det galt for det hellenske landet og den såkalte ”troikaen” (IMF, Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen) måtte gripe inn for å redde greske banker og håndtere det høye nivået på statsgjeld. Som en konsekvens måtte grekerne tåle harde innstrammingstiltak.
For sin del, i 2018, gikk Argentina med på å redde med IMF til en verdi av 50.000 millioner dollar. Slik var størrelsen på redningen den argentinske økonomien trengte, at den totale mengden redning var rundt 10% av Argentinas bruttonasjonalprodukt (BNP). Som i Hellas, må Argentina gjennomføre en konsolidering av økonomien gjennom et program basert på innstramminger.
Selv om Spania måtte møte en redning av finanssektoren, måtte det ikke tvinges til å be om en redning av økonomien som helhet. Mange sparebanker presenterte svært alvorlige ubalanser, og store enheter som Bankia måtte gripes inn av staten. Selv om redningen var rettet mot banksektoren, måtte Spania også godta en rekke makroøkonomiske forhold som inkluderte tilpasningstiltak.
Hva er løsepenger, og hvordan blir det bedt om det?
Men hva er en redning? Redningen består av økonomisk støtte til et land som ikke kan oppfylle sine gjeldsbetalingsforpliktelser. I europeisk tilfelle vil det således være "troikaen" (Den europeiske sentralbanken, Det internasjonale pengefondet og EU-kommisjonen) som skal ha ansvaret for å gi redning.
Regjeringen vil ta det første skrittet og formelt be ham om å være president for Eurogruppen. Når bailout er bedt om, vil EU-kommisjonen og Den europeiske sentralbanken fortsette å evaluere bailout-forespørselen.
Evaluering før den økonomiske redningen
Denne første vurderingen vil vurdere hvilke finansinstitusjoner som påvirkes, deres vekt i økonomien, og hvilke og hvordan de skal omstruktureres. Effekten av redningen på nasjonaløkonomien når det gjelder offentlig underskudd og offentlig gjeld vil også bli tatt i betraktning.
I lys av denne forhåndsvurderingen vil vilkårene for retur av løsepenger og interessene som det anmodende landet må møte, bli etablert.
Med den forespurte redningen må regjeringen bestemme hvilke finansielle enheter som trenger redningen og i hvilket beløp. Du må også spesifisere hvilke formler som skal brukes til å restrukturere banksektoren, det vil si om det vil være en nasjonalisering eller kapitalinnskudd.
Forhandling og betingelser for økonomisk redning
Neste fase vil bestå i å forhandle om vilkårene for redningen. Dette vil kreve forhandlinger med IMF. Når det gjelder et europeisk land, vil EUs institusjoner bli inkludert.
Innstrammingstiltak
Før det ber om redning, som i ethvert lån, er det imidlertid viktig at regjeringen nøye studerer forholdene. Og det er at de reddet landene blir tvunget til å akseptere strenge justeringsprogrammer. Disse innstrammingstiltakene medfører skatteøkninger, lønnskutt, kutt i offentlige tjenester, permitteringer av personell som er ansatt av offentlig sektor og betydelige reduksjoner i sosialhjelp.
Det er klart at bailouts ikke gis gratis, og at regjeringer som ber om det, må føre økonomisk politikk basert på innstramming. Generelt iverksetter de reddet landene innstrammingstiltak for å redusere det offentlige underskuddet og deres offentlige gjeld.
“Troikaen” vil være ansvarlig for tilsynet med de reddede enhetene og oppfyllelsen av bankens restruktureringsplaner. På den annen side vil løsepengene bli levert i faser, alt dette så lenge de avtalte forholdene blir respektert.
Konsekvenser av å be om økonomisk redning
Det neste spørsmålet å stille er, hva er effekten av redningen på aksjemarkedet? Og i risikopremien?
At et land ber om redning forstås av markedene som et symptom på økonomisk sårbarhet. Dette betyr at aksjemarkedene reagerer negativt.
La oss huske at risikopremien er renten som et land betaler for å finansiere seg selv gjennom gjeld. Denne premien er etablert med hensyn til et referanseland (generelt Tyskland eller USA). Vel, anmodningen om redning blir sett på som et tegn på svakhet, risiko for nasjonal økonomi. Derfor har risikopremien en tendens til å skyte i været, slik det skjedde da Spania ba om redning av banken, da risikopremien oversteg den fryktede barrieren på 500 poeng.