Beslutningsmatrisen er et grafisk verktøy som hjelper en person eller gruppe mennesker til å ta rasjonelle beslutninger når de står overfor forskjellige mulige alternativer..
Til å begynne med kan vi si at det er en ikke-matematisk modell eller teknikk som grafisk presenterer den oppsummerte evalueringen av alle alternativene. Alle alternativene vises i forskjellige scenarier, som presenteres under usikkerhetsforhold.
Det er faktisk en objektiv måte å ta beslutninger på, fordi den bruker en strukturert prosess og en systematisk metode. Bruk tall for å vurdere, på den måten brukes et universelt språk. Siden oppfyllelsen av hvert alternativ eller kriterium som brukes er numerisk vektet. Resultatene blir deretter integrert i en samlet vurdering. For å bestemme, velges alternativet med høyest poengsum.
Selvfølgelig er ideen å kunne velge det beste alternativet med tanke på flere faktorer. Beslutningsmatrisen tar hensyn til alle relevante faktorer for å ta en beslutning. Det å vurdere et høyere informasjonsnivå favoriserer beslutningstaking på en mer nøyaktig måte.
Fremgangsmåte for å utvikle en beslutningsmatrise
De viktigste trinnene i utviklingen av en beslutningsmatrise er:
1. Bestem avgjørelsen vi vil ta
For å begynne, må du klart bestemme avgjørelsen du vil ta. For eksempel hvis du vil velge en jobb.
2. Liste opp alternativene
Deretter bør de mulige alternativene vi har for å ta den aktuelle avgjørelsen være oppført. Fortsatt med forrige eksempel er alternativene vi har om mulige jobber:
- Jobbalternativ 1 i selskap X
- Jobbalternativ 2 hos firma Y
- Jobb 3 i selskap Z
3. Velg relevante faktorer
Senere, i dette trinnet, må du velge de mest relevante faktorene som må veies for å ta avgjørelsen. Fortsatt med eksemplet er faktorene som anses som viktigst å veie i avgjørelsen:
- Lønn
- Rute
- plassering
- Tilleggsfunksjoner
4. Vurder faktorene
Deretter fortsetter vi med å utføre kvalifiseringen av hver av de valgte faktorene. I vårt jobbeksempel blir de relevante faktorene scoret. For dette vil en skala fra 1 til 5. brukes. Nummer 1 indikerer det minst praktiske alternativet og nummer 5 det mest praktiske alternativet.
5. Bestem vekten til hver faktor
Det er viktig å merke seg at hver faktor skal ha forskjellig vekt. Dette lar deg bestemme hvilken som er viktigere. Denne vekten tildeles av tall. I følge eksemplet kan det være som følger, ved å legge til vekten som tilsvarer hver av faktorene som er vurdert. Hvis vi bruker en skala fra 1 til 5. Tallet 5 vil bli vurdert med størst vekt og tallet 1 med minst vekt eller relevans.
- Lønn = 5
- Timer = 3
- Plassering = 4
- Ytterligere fordeler = 2
6. Beregn score for hver faktor
Deretter beregnes poengsummen for hver faktor multiplisert med vekten hver har. Resultatene bør legges til umiddelbart. Dette gir oss den endelige poengsummen oppnådd av hvert av alternativene. Med eksemplet kan det være som følger:
7. Velg det beste alternativet
Til slutt blir det vinnende alternativet valgt, som vil være den med høyest poengsum. Ender med eksemplet, i dette tilfellet vil det optimistiske eller maxi-max-kriteriet bli brukt. Derfor blir det valgte alternativet jobb 1 i selskap X.
Kriterier som ble brukt for å ta en beslutning
Kriteriene som kan brukes til å ta en beslutning vil være følgende:
1. Optimistisk kriterium
Faktisk er det optimistiske beslutningskriteriet kjent under navnet maxi-max. Siden på tidspunktet for valg av alternativet som er mest gunstig eller gunstig er valgt. I dette kriteriet velges alternativet som representerer det beste av det beste.
2. Pessimistisk kriterium
På samme måte er det pessimistiske kriteriet også kjent som Wald-kriteriet. I det pessimistiske kriteriet kan valget tas på to forskjellige måter. Hvis du velger å bruke maxi-min-kriteriet, er det du vil maksimere minimumsresultatet. Det vil si at alternativet som gir maksimal nytte er valgt, men å velge blant alternativene som gir minimumsfordeler. Sikrer et minimum av fortjeneste, og velger det beste av det verste.
Mens mini-max-kriteriet brukes, søker det å minimere maksimalt tap. Med andre ord vil det innebære å velge alternativet som gir den laveste verdien blant de høyeste tapene.
3. Kriterium verken optimistisk eller pessimistisk
På den annen side er det verken optimistiske eller pessimistiske kriteriet bedre kjent som Le Place. Kriteriet anser at alle alternativene har samme sannsynlighet, og derfor velges den som representerer den høyeste verdien.
4. Hurwics-kriterium
For å bruke dette beslutningskriteriet, tas først maksimumsverdiene for hvert alternativ, som tilsvarer optimismekoeffisienten. Deretter vurderes minimumsverdiene for hvert av alternativene, som representerer koeffisienten til pessimisme. Til slutt tilsettes det beste resultatet av optimismekoeffisienten med det verste resultatet av pessimismekoeffisienten. Velge det beste resultatet. Dette kriteriet kan være veldig subjektivt.
5. Savages kriterium
Til slutt brukes dette beslutningskriteriet av mennesker som er redde for å ta feil når de tar en beslutning. Av den grunn bruker de kriteriet mulighetskostnad, for å vite hva de slutter å få når de velger hvert alternativ.
Avslutningsvis kan vi si at vi alle må ta avgjørelser, noen enkle og andre kompliserte. Av denne grunn er beslutningsmatrisen et veldig viktig verktøy som hjelper oss å velge det beste alternativet med tanke på ulike faktorer.
Denne matrisen kan brukes til å ta avgjørelser i et selskap, når du gjennomfører et viktig prosjekt og under forholdene i det daglige.
