Deduktivt argument - Hva er det, definisjon og konsept

Et deduktivt argument er en der konklusjonen er konstruert fra mer generelle premisser.

Det deduktive argumentet genereres når vi går fra det generelle til det spesielle. I den genereres ikke ny kunnskap, men posisjoner som tidligere var kjent forsterkes. Og dette, fordi informasjonen allerede er i lokalene. Når du går fra det generelle til det konkrete, må du først identifisere generelle lover, teorier eller fakta, og etter en rekke trinn blir du konkret til den mest spesielle konklusjonen blir trukket.

Hovedstyrken med dette resonnementet er at forholdet mellom premissene og konklusjonen er veldig sterkt. Siden konklusjonen trekkes strengt kommer fra det som er sagt gjennom disse premissene.

Vær veldig forsiktig med argumentene hentet ut ved hjelp av denne teknikken. På grunn av styrken som eksisterer mellom konklusjonen og premissene, kan konklusjoner som ikke er sanne tas for gitt, og vi står overfor noen unntak. Eller på samme måte at det er lokaler som vi ikke har vurdert. Vi kan også bli møtt med paradoksale fakta som gir feil.

Hva er den deduktive feilslutningen?

Som vi nettopp har nevnt, kan deduktive feilslutninger oppstå på grunn av paradoksale situasjoner. La oss se det gjennom et eksempel:

  • Forutsetning 1: Hvis skatten økes, samles det mer penger.
  • Premiss 2: Land X har økt skatten.
  • Konklusjon: Land X skaffer mer penger.

Dette resonnementet kan være feilaktig eller ikke. Hvis skatteøkningene er så høye at de reduserer tiltrekningen av utenlandsk kapital og spredning av virksomheter, det vil si investeringer; og i tillegg fraråder det forbruket, land X kan skaffe færre penger. Dermed gir det opphav til en paradoksal situasjon.

Strukturen til det deduktive argumentet

For å bygge et deduktivt argument må vi følge følgende trinn:

  1. Finn generelle lover eller retningslinjer for problemet vi vil argumentere for.
  2. Fra det som ble nevnt i forrige trinn, bygger vi lokalene vi trenger. Disse vil være basert på generelle forhold, og hver av dem bør være mer spesifikke enn den forrige (i tilfelle det er mange).
  3. Vi får konklusjonen basert på trekkprosessen som vi har utført fra lokalene. Det må være en streng, konsistent sammenheng i informasjonen gitt i alle trinn. Konklusjonen må ikke være i strid med noen av premissene.

Deduktivt argumenteksempel

Deretter skal vi vise noen eksempler slik at vi trinn for trinn kan observere det styrkeforholdet som eksisterer mellom premissene og konklusjonen.

Eksempel A:

  • Forutsetning 1: Trær har grener.
  • Forutsetning 2: Epletreet er et tre.
  • Konklusjon: Epletreet har grener.

Når vi analyserer dette enkle eksemplet, ser vi at trinnene vi nevnte som nødvendige for konstruksjonen er oppfylt. Den første forutsetningen forteller oss den mest generelle ideen: utgangspunktet. Det andre gir oss litt mer konkret innsikt i ideen formidlet av den andre forutsetningen. Og til slutt følger konklusjonen fra premissene og ikke motsier dem: Hvis trærne har grener og epletreet er et tre, er det strengt logisk og naturlig å si at epletreet har grener.

Vi ser også hva vi sa i begynnelsen. For det deduktive argumentet gir ikke informasjon, men forsterker heller det lokalene inneholder. Siden vi visste at epletreet var et tre og at trær har grener.

Eksempel B:

  • Premiss 1: Folk i fengsel har begått en forbrytelse.
  • Premiss 2: Carlos sitter i fengsel.
  • Konklusjon: Carlos er en kriminell.

Forholdet mellom konklusjon og premisser er veldig sterkt, med unntak av rettsfeil, er alle som sitter i fengsel i fengsel for å ha begått en forbrytelse. Dermed, hvis Carlos er i fengsel, er det fordi han har begått en forbrytelse.

Forskjeller mellom deduktivt argument og induktivt argument

De deduktive og induktive argumentene har to grunnleggende forskjeller.

På den ene siden, måten de er bygget på. I deduktiv går man fra det generelle til det spesielle. I mellomtiden, i det induktive, gjennom oppfyllelsen av visse særegenheter, bygges en generell konklusjon.

På den annen side gir deduktivet oss ikke ny kunnskap, men styrker heller innholdet i lokalene. På den annen side gir det induktive oss ny informasjon.

Populære Innlegg

Lagged Distributed Autoregressive Model (ADR) (II)

✅ Lagged Distributed Autoregressive Model (ADR) (II) | Hva det er, mening, konsept og definisjon. Den autoregressive distribuerte lagmodellen (ADR), fra den engelske autoregressive distribuerte lagmodellen (ADL), er en regresjon som ...…

Lave partielle øyeblikk (MPB)

✅ Lave partielle øyeblikk (MPB) | Hva det er, mening, konsept og definisjon. The Low Partial Moments (MPB), fra engelsk Lower Partial Moments (LPM), registrerer spredningsmålet ...…

Semi-avvik (SD) og Semi-varians (SV)

✅ Semi-avvik (SD) og Semi-varians (SV) | Hva det er, mening, konsept og definisjon. Semi-standardavviket (SD) måler spredningsmålet for de observasjonene som er lavere ...…