Demokratisk ledelse er beskrevet under to komponenter; en relatert til måten en leder blir valgt på, og en annen, for eksempel stilen med å lede gjennom demokrati ved å ta alle beslutninger.
Demokratisk ledelse er noe av det mest etiske og korrekte, selv om dynamikken uten tvil er langsommere enn andre stilarter.
Å lede ved å sende alle avgjørelser til gruppekonsultasjon er en øvelse som tar tid og også involverer prosesser med konsensus, refleksjon, analyse og koordinering. En leder med disse egenskapene må ha mye tålmodighet for ikke å miste gruppens ånder og uenighet.
Denne lederstilen, i stedet for å bli adoptert av en leder, blir vedtatt av en gruppe som måten de vil gjennomføre sine avgjørelser på, fra den første øvelsen, innleverer valget av lederen og fortsetter med påfølgende beslutninger under samme metode.
Det er viktig å skille mellom den populære valgmekanismen som en demokratisk lederaksjon, og den daglige utøvelsen av beslutningstaking under samme tilnærming, fordi den førstnevnte er mer daglig enn den sistnevnte.
I motsetning til deltakende ledelse, som den deler mange punkter til felles, går demokratisk ledelse alltid på flertall. Mens deltakende ledelse, selv om det pleier å søke samarbeid i beslutningsprosesser, ikke har det som et uunnværlig integrert element.
Typer ledelseKjennetegn ved en demokratisk leder
Vi kan markere følgende viktigste egenskaper ved en demokratisk leder:
- Han legger stor vekt på flertallets mening over sine egne ideer.
- Lytt til alle medlemmene i gruppen.
- Viser tillit til organisasjonens medlemmer.
- Kjemp for å integrere alle kolleger for å bidra med sine meninger.
- Prioriter fellesinteressen fremfor private interesser.
Fordeler og ulemper ved demokratisk ledelse
Nedenfor oppsummerer vi de viktigste fordelene og ulempene ved denne typen ledelse.
Fordel:
- Oppmuntrer og oppmuntrer ånd og teamarbeid på grunn av det etablerte beslutningssystemet.
- Det favoriserer kommunikasjon og derfor arbeidsmiljøet.
- Det er konstant tilbakemelding, noe som gir opphav til et større antall ideer og forslag for å forbedre organisasjonens funksjon.
- Det favoriserer oppnåelsen av de etablerte målene.
- Lar alle medlemmer av gruppen delta aktivt i oppgavene som skal utføres.
Ulemper:
- Det krever engasjement fra alle partier for å være et effektivt ledelsessystem.
- Tilpasningsprosessen er lang, ettersom alle medlemmer må tilpasse seg.
- Det er vanskelig å implementere i store organisasjoner.
- Det er komplisert å holde rede på hvordan hvert av teammedlemmene utfører sine funksjoner.
- Det aksepteres kanskje ikke av alle medlemmer, fordi det er visse mennesker som ikke er i stand til å uttrykke sitt potensial med denne typen ledelse.
Er det tilrådelig å praktisere demokratisk ledelse i et selskap?
Som nevnt ovenfor, er det tilfeller der det anbefales å gjøre det. Når det gjelder selskaper, når det for eksempel velger katalogen. Men hvis du skalerer i økonomiske, operasjonelle eller kommersielle beslutninger, er det vanskelig å visualisere denne beslutningstaken, siden du må ha et teknisk synspunkt som støtter disse handlingene; markedstrender, verdsettelse av selskaper på aksjemarkedet, konkurranse, det politisk-økonomiske miljøet, etc.
I hvilke typer organisasjoner er det mulig å bruke denne ledelsesstilen?
Det kan være i organisasjoner at deres opprinnelse ikke forfølger profitt, for eksempel; stiftelser, frivillige organisasjoner, nabolagsråd osv. Dette, fordi formålet er å sikre trivselen til menneskene som deltar i dem eller deres målgrupper.
I dette tilfellet kan demokratisk ledelse opprettholdes ved å invitere folk fra forskjellige områder til å si sin mening og rapportere om det; Hvis det for eksempel tas en beslutning om sikkerheten i nabolaget, er det tilrådelig å ha politiets mening, naboene som har vært ofre for kriminalitet, ungdommene som bor i sektoren og som er truet av forvirring mellom godt og dårlig osv.
I et annet eksempel i større skala, hvis et styre i en stiftelse foreslår et instrument for måling av fattigdom, bør valgpanelet i det minste omfatte eksperter innen måling av fattigdom, representanter for offentlige institusjoner, et utvalg av personer katalogisert opp til den gang fattige mennesker, antropologer, sosiologer, sosialarbeidere osv. En tverrfaglighet som er villig til å stemme på den mest profesjonelle måten for en beslutning som vil påvirke måten en ny politikk for å overvinne fattigdom i et land skal visualiseres og implementeres.
Demokratisk ledelseseksempel
La oss anta saken om et fotballag som har hatt en dårlig strek når det gjelder resultater. Det skiftes trener og fremmer et nytt system for å rette opp feil.
Denne nye mekanismen legger vekt på pooling etter hver kamp. Målet er å analysere feilene som er gjort i fellesskap og foreslå løsninger som kan rette dem. På denne måten genereres en demokratisk ledelse.
Kort sagt er det praktisk, så lenge alle sektorene som er involvert i beslutningen er representert.
