Tysklands dårlig balanserte og aldrende demografiske struktur setter borgernes velvære i fare på mellomlang sikt. Det anslås at hvis det ikke gjøres endringer og reformer, vil den eldre befolkningen se sin stadig forverrede situasjon forverres.
Aldringen som den europeiske befolkningen har lidd i lang tid er et problem som ingen tviler på. Men at det problemet kommer til å ha noen av de verste effektene i et land som Tyskland, kan virke mindre åpenbart.
Bildet som Forbundsrepublikken Tyskland har projisert i flere tiår er et seriøst og disiplinert land. Og effektiv, fremfor alt effektiv. Et land som siden slutten av andre verdenskrig har klart å dukke opp igjen med makt, spesielt i det økonomiske aspektet. Kort sagt, et eksempel som resten av økonomiene i EU skal følges.
Imidlertid er virkeligheten ikke så søt, og ifølge noen data er fremtiden for landet heller. Den progressive aldringen av den tyske befolkningen har resultert i en uholdbar situasjon mellom fremtidig inntekt og gjeld. Med dette mener vi ikke eksplisitt gjeld, som ifølge Maastricht-traktaten ikke skal overstige 60% av BNP. Vi viser til andre typer forpliktelser som du må, eller må oppfylle.
Virkeligheten er at den gjennomsnittlige forventede levealderen er nesten 81 år. Samtidig er fødselsraten fortsatt lav, med ni fødsler per tusen innbyggere. Denne situasjonen kan generere en veldig forsterket ubalanse i fremtiden, gitt at det forventes store vanskeligheter for å opprettholde dagens pensjonssystem på mellomlang sikt. Denne situasjonen illustreres av det faktum at staten er tvunget til å overføre beløp på flere millioner dollar til pensjonskassen. For eksempel har beløpet for 2016 vært 14.000 millioner euro. Hvis det ikke er noen demografisk endring, vil situasjonen forverres de neste årene.
I tillegg har andre områder en lignende situasjon, så forventningene er ikke veldig optimistiske. Områder som grunnleggende pensjoner, hjelp til funksjonshemmede eller andre ytelser for personer med spesielle vanskeligheter, er en del av disse "implisitte gjeldene".
Faktisk nådde bærekraftsgapet, som er forskjellen mellom implisitt og eksplisitt gjeld, 237% av tysk BNP i 2013. Sagt i absolutte termer er denne forskjellen 6.484.000 millioner euro.
Når vi går utover disse makroøkonomiske dataene, kan vi observere noen elementer som ikke er uviktige. Dermed begynner en alarmerende økning i fattigdom blant eldre å bli observert. Antall mennesker i denne situasjonen er nærmere en million. Faktisk var det i 2003 drøyt 500 000 pensjonister som måtte supplere inntekten med minijobber. I motsetning til dette, i midten av 2015, overgikk dette tallet 900.000 mennesker. Derfor kan det sees at situasjonen med fattigdom i alderdommen har økt raskt og virkelig farlig.
Noen eksperter påpeker at noen politiske tiltak iverksatt av koalisjonsregjeringen for Høyre og sosialdemokrater, kan ha en forverring av denne situasjonen ved å stille spørsmål ved pensjonssystemets levedyktighet. Blant disse tiltakene påpeker noen eksperter for eksempel å bringe pensjonsalderen frem til 63 år eller at mødre får en ekstra inntekt. Det skal imidlertid ikke glemmes at hovedårsaken er demografisk.
Overfor dette problemet kan kontrollert innvandring tilpasset landets produktive behov være en del av løsningen. Og det er at den nødvendige fornyelsen av arbeidsstyrken i Tyskland skjer, nesten uten alternativ, å sette arbeidere fra andre land inn i arbeidsmarkedet.
Dette alternativet gir problemer, gitt den politiske situasjonen i Tyskland, som vist av noen nylig regionale valg. For eksempel ble Merkels konservative CDU forbigått av det høyreekstreme alternativet for Tyskland. Styrken til denne styrken som ligger langt til høyre i den ideologiske buen, er dens kvasi-apokalyptiske budskap om innvandring. På denne måten bemerkes det at en viktig del av befolkningen har antatt den meldingen, med en sterk fremmedfrykt komponent.
En veldig klar sak som peker langs denne linjen er fra forbundsstaten Mecklenburg-Antepomerania. I denne staten, selv om sosialdemokratene vant, ble Merkels parti plassert i tredje posisjon bak ultrapartiet. Et sterkt tilbakeslag med tanke på at denne staten utgjør valgdistriktet til den nåværende kansler.
Andre muligheter er ikke mindre kontroversielle for den tyske befolkningen. En mulighet ville være å reversere reduksjonen av pensjonsalderen, som foreslått av Bundesbank. Dette vil innebære å gå fra 63 år, i visse tilfeller, til 69, det vil si seks år til. En reduksjon som var en av de store avtalene til den store koalisjonen.
Uansett hvilken realitet dette landet står overfor, fortsatt ansett som motoren i Europa, er det komplisert. Det er ubestridelig at viktige avgjørelser må tas, uavhengig av hvilken linje som følges. Men uansett vil kontroversen være et element i hva som helst beslutning som tas, kan ikke angres.