Storbritannia har fremdeles ikke nådd en exit-avtale med EU. På den annen side advarer British Labour Party om behovet for en avtale som garanterer det britiske folks rettigheter.
Storbritannias forestående utgang fra EU genererer en oppvarming av hodene for britene. Fristen for Storbritannia å forlate EU er i mars 2019, og den britiske regjeringen har fremdeles ikke nådd en avtale med EU som ivaretar fellesskapsinteressene til britiske borgere.
Spenningene over en impulsiv og ustrukturert brexit har skapt ganske kontrovers i hovedkvarteret til British Labour Party, som advarer om Theresa May intensjon om å forlate EU uten å bli enige om en rekke avtaler som beskytter rettighetene og interessene til britene mennesker i EU. For partimedlemmer vil det å forlate EU uten å oppnå en avtale som sikrer samfunn, innvandring, sysselsetting og rettslige rettigheter være en risiko som britiske borgere ikke bør ta.
Med erklæringen fra Labour Party er mange borgere som ikke er enige i den britiske statsministerens handlinger og ber om en ny folkeavstemning som adresserer Storbritannias utgang fra EU igjen. Til tross for dette advarer Theresa May om at en ny folkeavstemning er helt unødvendig, siden folket allerede har snakket og utgangsoperasjonen allerede er i gang.
I følge den britiske regjeringen er den nye britiske lovgivningen klar og klar til bruk så snart den er presentert. Ifølge sekretariatet til mai-regjeringen er alt klart for at denne utgangen skal tre i kraft i mars 2019, med eller uten avtale. Noen uttalelser som har bekymret britene.
Med den økende usikkerheten som en exit-avtale fra Storbritannia forårsaker, forlater mange britiske borgere landet og drar til andre land for å fortsette å bevare samfunnsrettighetene som EU gir. I tillegg har den britiske økonomien også vært en utløser for at dette har skjedd, siden den britiske økonomien siden avstemningen har avtatt, og etterlatt veksten nær 2%.
En økonomisk nedgang
Igjen, den langvarige usikkerheten som Brexit-avtalen har forårsaket, tar sin toll på alle aspekter av Storbritannia. Den britiske økonomien fortsetter å skape arbeidsplasser og med utvinningen på vei til underskuddsreduksjon, men med vekst mer enn stillestående, fra 0,1% vekst i første kvartal 2018. På den annen side opprettholder aksjemarkedet sin vekstlinje, når rekordnivåer i år.
Når det gjelder tilsig av utenlandske investeringer, har investeringene i britiske selskaper falt med 0,2% i første kvartal i år. Usikkerheten som har forårsaket at traktater og avtaler mellom EU og Storbritannia ikke eksisterer, skremmer investorer, så det er en avmatning i investeringene landet mottar. Noe helt forståelig, for i en usikkerhetssammenheng, en uforutsigbar sammenheng, er investorene forsiktige med kapitalen og venter på en avtale som tydeliggjør og markerer landets vekstvei.
Til slutt har det britiske pundet vært ganske stabilt siden det ble nosedive på grunn av folkeavstemningen og Brexit-avtalen fra det britiske folket. Imidlertid forblir som sagt pundet stabilt og mister litt damp i prisen, men med lav volatilitet til tross for fraværet, som vi sa, av avtaler som garanterer noen forhold som handel.
Inflasjon krever en renteøkning
Et annet aspekt som Brexit har påvirket, har vært inflasjonen i landet. Siden folkeavstemningen om Storbritannias utgang fra EU har ikke KPI i Storbritannia sluttet å vokse og nådde 3,1% i løpet av første kvartal 2018. I tillegg fortsetter den økende inflasjonen å presse Bank of England, som ser et økende behov for en renteøkning snarere enn en reduksjon (inflasjon).
Selv om vi de siste månedene har sett en avspenning i utviklingen av KPI, er dette fortsatt over det 2% -målet som ble satt av Bank of England og den britiske regjeringen, så det forventes en materialisering i rentestigningen fra Bank of England, en heving for å lempe på den økende inflasjonen som truer lommene til det britiske folket.
Dette gir en veldig negativ innvirkning på britiske statsborgere, siden de forventet en avmatning i KPI for 2018 som ikke har skjedd, eller i det minste ikke som forventet, og som direkte angriper borgernes disponible inntekt. Dette har ført til et veldig målbart tap i livskvaliteten i Storbritannia og i forbruket til britene.
Svekkelsen av det britiske pundet har gjort at prisene i Storbritannia overstiger inflasjonsmålet, satt av den britiske regjeringen til 2%. Med avskrivningen har importkostnadene vokst spesielt, og forårsaket en prisøkning som gir et større utgif.webpter i britisk forbruk, samt, som vi nevnte, en reduksjon i borgernes disponible inntekt.
Kort sagt, vi står overfor et veldig komplekst økonomisk syn. Et panorama av usikkerhet, som, til den globale usikkerheten som eksisterer fra USAs side, og tollsatsene til EU og resten av verden, den økonomiske nedgangen i Kina og den forestående tilbaketrekningen av stimuli fra ECB, har forårsaket at behovet for en pakt, en avtale, mellom EU og Storbritannia for en ryddig og strukturert exit er det beste alternativet for å vinne tilliten til det britiske folket.
