Det som skjedde med kull i Tyskland er et tydelig eksempel på det klassiske dilemmaet mellom økonomisk ekspansjon og respekt for miljøet.
For de mest industrialiserte områdene i Tyskland, som Ruhr-området, har kull vært et symbol på økonomisk fremgang. Men kampen mot global oppvarming tvinger tyskerne til å gjennomføre en dyp transformasjon av økonomien.
Ruhr-området har blitt karakterisert som en region med lang gruvetradisjon. Kull var uten tvil motoren til Ruhr, med opptil 600.000 mennesker som tjente til livets opphold i gruveindustrien på det høyeste på 1950-tallet.
Nedgangen i kull
I løpet av årene har forurensningen forårsaket av forbrenning av kull imidlertid hatt sin toll på miljøet. Konsekvensen av dette er at kull har gått ned i vekt i den tyske økonomien og følgelig i sysselsettingen. Da den tyske regjeringen i 2007 fattet beslutningen om å avvikle kull, tjente rundt 33 000 arbeidere i gruveverdenen.
Nedgangen i kullsektoren var ikke noe som skjedde plutselig. Det er en situasjon som kom fra år siden. Vi snakker om det faktum at kullindustrien gikk ned etter hvert som årene gikk. Nedgangen i kull kom i en slik grad at gruvedrift trengte offentlig finansiering for å kunne holde seg på beina. Ingenting mer og intet mindre enn 61.000 millioner euro (siden 1996) i subsidier ble tildelt for å betale for kull.
Konsekvenser for sysselsetting og miljøforpliktelser
I tråd med internasjonale avtaler som Kyoto-protokollen eller Parisavtalen, tar de til orde for en reduksjon i klimagasser. Derfor må landene som signerte dem endre energimodellen og gjennomføre en ombygging av økonomiene. La oss ikke glemme at tyske gruver for åpne brønner er svært skadelige for miljøet. Konsekvensen av dette har vært demonteringen av den tyske gruvesektoren, noe som har hatt negative effekter på arbeidsledigheten.
Vi har sett mange ganger når utviklingen og velstanden i en region dreier seg om gruvedrift. Det handler ikke bare om mineansatte selv, men om alle indirekte jobber og mengden tilknyttede tjenester som gruvedrift genererer. Derfor betyr nedleggelsen av en gruve en tragedie for innbyggerne, siden den fratar dem jobbene deres, som er deres inntektskilde.
For å unngå at stengingen av gruvene utføres brått gjennom permitteringer i Ruhr-området, har de valgt andre alternativer. For å gjøre dette ble mindre smertefulle tiltak iverksatt, for eksempel førtidspensjonering av eldre arbeidstakere eller tildeling av berørte arbeidstakere til nye jobber.
Til tross for disse initiativene som tar sikte på å dempe effekten av nedleggelser av gruver, er virkningen av arbeidsledighet ubestridelig i Ruhr. For å gi konkrete data, i Ruhr-bassenget, er ledigheten 10,4% sammenlignet med 4,8% arbeidsledighet led av hele Tyskland. Og miljøvernet krever betydelig innsats.
Energi og økonomisk transformasjon
Som vi sa i begynnelsen av artikkelen, innebærer kampen mot klimaendringer en viktig debatt mellom økonomisk fremgang og bevaring av planeten vår. Miljøvernere advarer hele tiden mot effekten av global oppvarming, og den tyske modellen, som historisk har vist stor avhengighet av en energikilde som er så forurensende som kull, er på vei mot en transformasjon.
Å endre en energimodell og den økonomiske strukturen til en nasjon som Tyskland tar tid og mye ressurser. Med tiden oversettes det til en periode på 20 år (til 2038) for fullstendig oppgivelse av kull, og i penger innebærer det totalt 40.000 millioner euro. En komplisert transformasjon, med tanke på at kull står for 37% av strømproduksjonen i Tyskland.
Når det gjelder konsekvensene for sysselsettingen, er en løsning som ligger på bordet å erstatte de kullbærende områdene med ekte teknologiske soner. Så det ser ut til at nok en gang nøkkelen er i et teknologisamfunn.
