Kredittkooperativer er private kommersielle selskaper som har som formål å oppfylle deres medlemmers økonomiske behov. De utfører funksjonene til en bankenhet, men skiller seg fra bankene i form av administrasjon og styring.
Kredittforeninger prøver å tilfredsstille kreditt- og sparebehovene til medlemmene. De er vanligvis lokale og landlige enheter, men ikke nødvendigvis.
Hensikten er å spare besparelser og tilby lån. Slik sett er det nøyaktig det samme som en bank. Forskjellen er at mens førstnevnte ikke nødvendigvis trenger å være knyttet til en sosial funksjon eller til en lokalitet, gjør kredittforeninger det. Ideen til et andelslag er å tilby lån som er bestemt for lokal interesse. For eksempel lån til bønder i området.
Kjennetegn ved kredittforeninger
Dette er de viktigste egenskapene til kredittforeninger:
- De består av mennesker som omgås fritt.
- Å bli med og forlate en kredittforening er frivillig.
- De har en demokratisk struktur og funksjon.
- De søker å utføre forretningsaktiviteter for å tilfredsstille interessene og økonomiske ambisjonene til deres partnere og det geografiske området de opererer i.
- De har plikt til å gjenopprette alle midler fra publikum som de mottar i form av et innskudd.
- De har selskapsform for kooperativer og er underlagt tilsyn av pengemyndighetene.
- Organene som har ansvar for ledelse og kontroll er: Generalforsamlingen, Styret og Sosialrådet.
- Fordelene fordeles mellom medlemmene i andelslaget, et obligatorisk reservefond, et frivillig reservefond og et utdannings- og forfremmelsesfond som brukes til å tiltrekke seg nye medlemmer.
I alle fall kan hver kredittforening ha en spesifikk operasjon. Det vil avhenge av landet det er innlemmet i, og dets endelige mål.
Typer kredittforeninger
Vi kan i utgangspunktet markere to typer kredittkooperativer:
- Landlige banker eller landbrukskredittkooperativer: De er preget av sin landlige natur, de opererer på regionalt nivå. De virket motivert av kooperativer på landsbygda så vel som av agrarsamfunn. Hovedmålet er å finansiere landbruk, husdyr, skogbruk og alle de aktivitetene som forbedrer landlige levekår i den landlige verden.
- Ikke-landbrukskredittforeninger: De er preget av sin industrielle og urbane natur. De har sin opprinnelse i foreninger og kooperativer av fagforeninger og yrker. Et tydelig eksempel er ingeniørkassene.