Fintech-trusselen, samt scenariet økonomien går gjennom, tvinger banksektoren til å tilpasse forretningsmodellen. En forretningsmodell som, hvis den ikke er konvertert, allerede er dømt til å forsvinne.
I en verden der digitalisering har tatt over nesten hele planeten, opplever selskaper over hele verden brå endringer i sine egne forretningsmodeller, og tilpasser dem til denne nye digitale verdenen som noen omtaler som den fjerde industrielle revolusjonen. Mange økonomiske sektorer står for tiden overfor den tøffe utfordringen med å tilpasse forretningsmodellene til det nye formatet. Prosessen krever imidlertid en god tilpasning, en stor innsats, samt en stor investering.
En av sektorene som satser mest på ny teknologi og det digitale miljøet er bankens verden. Som dataene indikerer, har fremveksten av fintech-selskaper i markedet fått tradisjonelle banker til å tilpasse forretningsmodellen, og justere strukturene sine for å tilpasse seg et nytt miljø der nesten alle finansielle enheter som er etablert allerede starter som rent digitale enheter, uten de fysiske struktur, kontorer og store skyskrapere som har preget sektoren i årevis.
Denne forstyrrelsen har ført til at vi i løpet av noen måneder har sett hvordan store bankkonsern, hvor vi kan finne Banco Santander, BBVA eller Bankia selv i Spania, har måttet omstille seg veldig omfangsrike forretningsmodeller til mye flere modeller smidige og dynamisk, rimeligere og svært digital. Forretningsmodeller basert hovedsakelig på det nye digitale formatet. Et digitalt format som har ført til at bankene tilpasser seg nye formater som aldri har blitt sett før i sektoren, noe som får dem til å overanstrenge seg for å sikre at konverteringen gjennomføres på kortest mulig tid.
Blir digitalisert bank for å innovere eller tvert imot av nødvendighet?
Dette er ganske komplisert spørsmål. Innovasjon har blitt, de siste årene, gitt den grad av teknologisk fremskritt, et dogme for bedrifter. Selskapet som ikke innoverer, i likhet med det som ikke overholder det nye CSR-formatet og ikke-økonomiske rapporter, blir dømt til å bli henvist til bakgrunnen, og blir overgått av andre selskaper som under samme forretningsmodell tilbyr et ekstra verdi basert på transformasjon og innovasjon. Dette har skjedd i bankverdenen, siden fintech-selskaper ikke bare representerer en utfordring for å innovere, men også er en kilde til direkte konkurranse for bankene.
Direkte konkurranse som har ført banker, overfor muligheten for å lide ytterligere fall i inntekten - gitt scenariet presentert av økonomien, samt ECBs imøtekommende politikk som ikke slutter å trakassere sektoren - har begynt å tilpasse sine tjenester til dette nye digitale formatet, samtidig som mange enheter har begynt å integrere fintech-initiativer i sine komplekse tradisjonelle strukturer. Enten gjennom absorpsjon, fusjon, implementering eller opprettelse, integrerer bankene fintech-teknologi i sin sektor, og deres mål er at bankene i en ikke så fjern fremtid blir det vi kan kalle et “digitalt selskap”.
Fintech gjennombrudd
De siste årene har vi opplevd en altfor kompleks digital forstyrrelse. En digital forstyrrelse som fører til at nesten alle nye økonomiske initiativer blir født med "fintech-prefikset". Med andre ord, blant gründere i finansverdenen, er alle prosjektene som er utviklet fokusert på en digital bank, en fintech-bank, der prosessene er basert på en stor digital komponent som en fellesnevner, og deretter ekstraherer sin merverdi i spesialiseringen av tjenestene.
Ovennevnte fører til at disse tiltakene har hatt stor vekst de siste årene. En vekst som ikke bare har blitt bekreftet av bankene selv, men som, i henhold til de kontinuerlige opptegnelsene de utarbeider fra forskjellige revisjonsselskaper, er en sektor som ikke har til hensikt å slutte å få fart, og dobler tallene hvert år, med en tilstedeværelse stadig mer konsolidert globalt marked og en eksponensialitet som fører til prognoser av stor størrelse. For å få en idé snakker vi om en sektor som allerede i 2016 hadde en pengeverdi nær 22,3 milliarder dollar over hele verden.
Men det som er nysgjerrig og spennende med situasjonen er ikke beløpet vi snakker om, men vekstkapasiteten til selve plattformene. I tilfelle Spania har fintech-plattformer ikke sluttet å øke veksten eksponentielt. I følge tallene som sektoren presenterer, økte fintech-selskaper 63% sammenlignet med 2018. Med andre ord, fintech-selskaper i Spania vokser på nivåer der veksten dobles år etter år, og registrerer dette mønsteret år etter år, siden 2014. Noe som for øyeblikket ikke skjer i mange sektorer.
Men dette, når det gjelder bankvirksomhet, er noe som, selv om det tvinger det til å transformere alle sine arbeidsmetoder, i mange tilfeller - ikke i stand til en lignende utvikling - for å integrere plattformene selv i virksomheten. En integrasjon som ble født som en outsourcing av tjenester av banken, og delegerte dem til fintech-modeller. Et system som allerede er utført av hver og en av bankene som er tilstede på planeten. For øyeblikket er det ikke en eneste bank i den utviklede verden som ikke integrerer fintech-plattformer, eller utvikler dem, for å prøve å bli med i det nye digitale miljøet som fintech har ført oss til.
Ugunstige retningslinjer
Men da vi kom tilbake til det som tidligere ble diskutert, lurte vi på om transformasjonen bankvirksomhet gjennomgår er forårsaket eller frivillig; en nødvendig transformasjon, eller tvert imot valgfri. Vel, for å tilby en mer objektiv idé om spørsmålet og det mulige svaret, må vi ta oss til scenariet som bankvirksomhet har opplevd de siste årene. Et scenario der ECBs imøtekommende politikk, samt de lave rentene som sentralbankene bruker som svar på en økonomi som trenger stimulans, har utslettet en stor del av lønnsomheten i banksektoren; som ved flere anledninger har hatt en heftig debatt, også veldig anspent, med sentralbankene selv, gitt situasjonen.
Økonomien har gått gjennom noen år der slutten på den ekspansive syklusen vi gikk gjennom truer resesjon. Med tanke på hva som skjedde, førte det sentralbankene til å anvende ny stimuleringspolitikk, som, som vanlig, ble anvendt de kontinuerlige rentenedsettelsene; å trekke, selvfølgelig, priser til minimale og svært gjenværende nivåer, med den hensikt å stimulere kreditt og forbruk. Når vi teller at rentene markerer bankenes lønnsomhet, har det således forårsaket kraftige fall i bankenes lønnsomhet, og har tynget forretningsforholdet.
I løpet av de siste årene har vi, gitt politikken som sentralbankene har utøvd, vært i stand til å observere hvordan avkastningen på kapital i bank, ROE, er godt under nivåene som kreves av aksjonærene, og kontinuerlig ødelegger verdien i sektoren. Med et negativt Euribor- og ROE-nivå som, langt fra å være på det optimale punktet, er i stadig tilbakegang, står bankene overfor en tøff utfordring for å gjøre virksomheten tilbake til å være like lønnsom som det på forhånd var. Det etterspøres derfor lønnsomhet i fintech-sektoren, og som sagt, tilpasses forretningsmodellene til et digitalt format, der faste kostnader ender med å være en minoritetspost.
Og det er derfor vi har sett alle kontorlukningene de siste årene. Hvis vi ser nøye på sektoren, har over 20 000 bankkontorer i Spania blitt stengt det siste tiåret. Det kronglete scenariet bankene står overfor har ført til at finansielle selskaper ødelegger nesten hele deres fysiske forretningsmodell, og blir erstattet av digitale modeller. Et fysisk format som under dette scenariet blir dømt til å forsvinne, forårsaket av de to faktorene vi har nevnt. Noe som fører oss til flere konklusjoner: bank tilpasser seg etter nødvendighet, samt av en stadig mer tilstedeværende fintech-konkurranse.
Av denne grunn kan det å anse at bankendringen skyldes innovasjon betraktes som mer enn tvilsom. Fintech-forstyrrelsen som vi nevnte under artikkelen har vært en av de virkelige utløserne for denne "innovasjonen" som banken har begynt å gjennomføre. I denne forstand, med problemet som selskaper står overfor i et miljø med utvinningspolitikk for sektoren, har det blitt forsterket og akselerert. Banksystemet står overfor en tøff utfordring, en utfordring som begynner med å oppnå en effektiv konvertering og på kortest mulig tid, siden det må reversere en situasjon som, som indikatorene viser, allerede begynner å true den økonomiske helsen til sektoren selv samt kapitalen til aksjonærene.