Stagflasjon i et land er kombinasjonen av inflasjon og økonomisk tilbakegang. Dette fenomenet blander disse to konseptene, som når de produseres samtidig er ødeleggende for økonomien.
Med andre ord oppstår stagflasjon når et lands økonomi er i lavkonjunktur og samtidig levekostnadene øker. Det kommer fra talen foran Underhuset som den daværende britiske finansministeren, Ian McLeod, holdt i 1965. Den høye tjenestemannen forsikret at Storbritannia var i en art av "stagflasjon", og kombinerte ordene inflasjon (inflasjon) og stagnasjon (stagnasjon).
I en situasjon med stagflasjon lider altså et land av stagnasjon i økonomien, og kostnadene for den grunnleggende matkurven stiger. Det er et veldig komplisert scenario der situasjoner med økende priser, økende arbeidsledighet og økonomisk stagnasjon overlapper hverandre. Dette kan føre landet til en svært alvorlig omstendighet av utarming.
Hvordan kan du fortelle at et land er i stagflasjon?
På den ene siden utmerker økonomisk depresjon, negativ vekstrate og høy arbeidsledighet stagflasjon. Det ledsages også av en oppadgående spiral i prisene. Denne økningen utarmet hovedsakelig de midterste og nedre lagene i samfunnet og gjør det vanskelig å tildele ressurser til forretningsprosjekter.
Frem til midten av 1960-tallet ble disse to alvorlige makroøkonomiske ulempene (stagnasjon og inflasjon) antatt å være uforenlige med hverandre. Dette, siden generelt når en økonomi går inn i resesjon, går inflasjonen ned, og kan til og med gå i deflasjon.
Hvorfor skjer disse scenariene?
Ifølge Nobelprisen i 1970, Paul Samuelson, er stagflasjon et fenomen “typisk for blandede økonomier på grunn av ulike faktorer, der samfunn genererer institusjonelle mekanismer som arbeidsledighetsytelser, minimumslønninger, arbeidsmarkedssegmentering, blant andre, som de gjør økonomien til. reagere annerledes enn teorien ”.
De økonomiske programmene som har gitt de beste resultatene for å bekjempe dette fenomenet, er arbeidskraftfleksibilitet, incitament til virksomhetsbeskatning, mindre stiv og intervenert kommersiell distribusjon, forsvar av konkurranse, utdanning og opplæring knyttet til det produktive apparatet, blant andre makroøkonomiske tiltak.