Gulf Cooperation Council

Innholdsfortegnelse:

Gulf Cooperation Council
Gulf Cooperation Council
Anonim

Gulf Cooperation Council er en overnasjonal organisasjon som består av seks land i Midt-Østen. Opprettet i 1981, grupperer den sammen Saudi-Arabia, Oman, Kuwait, Bahrain, Qatar og De forente arabiske emirater.

Gjennom de siste tiårene av det 20. århundre var Midtøsten en region preget av politisk ustabilitet og væpnede konflikter. Dette er opprinnelsen til opprettelsen av Gulf Cooperation Council i 1981.

Nettopp i 1979 hadde krigen mellom Iran og Irak brutt ut, og av frykt for at den iranske revolusjonen ville spre seg til andre land i Midt-Østen, signerte totalt seks land en allianse på jakt etter sikkerhet. Det var imidlertid ikke bare en organisasjon for samarbeid om militære og sikkerhetsmessige spørsmål. Dermed samler Gulf Cooperation Council en gruppe land som tilhører samme geografiske område, med sterke kulturelle bånd og med en rekke felles økonomiske og kommersielle mål.

Intern organisasjon, sikkerhet og forsvar

Når det gjelder den interne organisasjonen, bør det bemerkes at den øverste myndighet tilsvarer det øverste råd. Denne institusjonen har ett møte i året og har et ministerråd og et generalsekretariat.

Takket være eksistensen av Gulf Cooperation Council har de arabiske statene vært i stand til å ha et rammeverk for dialog som har gjort det mulig for dem å løse deres forskjeller i territoriale spørsmål.

Når det gjelder militære spørsmål, har organisasjonen en kampstyrke kjent som Peninsula Shield Force. Årsaken til opprettelsen av denne hæren er enkel. Hvis en medlemsstat blir angrepet, vil de andre komme den til hjelp.

Økonomisk integrasjon

Blant de økonomiske koblingene skal det bemerkes at alle er oljeeksportører. Disse landene er preget av avhengighet av svart gull som en stor inntektskilde og praktisk talt den eneste naturressursen.

Fortsatt på det økonomiske planet er et av de store målene å oppnå større økonomisk integrasjon. Hvis vi analyserer integrasjonen av landene i Gulf Cooperation Council, ser vi at de har prøvd å følge i EUs fotspor.

På denne måten startet medlemslandene en serie forhandlinger for å prøve å lansere en felles valuta. Men økonomisk integrasjon er alltid en kompleks prosess og krever stor enighet. Bevis på hvor vanskelig det er å nå pakter var manglende evne til å komme til en handelsavtale med EU.

Til tross for at Gulf Cooperation Council prøver å samle en rekke land med felles verdier, er det viktige avvik. Faktisk er det betenkeligheter overfor Saudi-Arabia, siden BNP overstiger BNP i de andre fem landene og derfor er organisasjonens største økonomiske makt. Av denne grunn er det alltid mistanke om enhver økonomisk avtale som bedre tilfredsstiller Saudi-Arabias interesser.

Utover avvikene har det imidlertid vært viktige fremskritt i den økonomiske integrasjonen av Gulf Cooperation Council. I denne forstand er det verdt å merke seg opprettelsen av en tollunion. Dette betyr at medlemslandene i Gulf Cooperation Council har opprettet et felles marked med fri bevegelse av varer og mennesker og en felles handelspolitikk overfor tredjeland.

Samtidig som det har en innvirkning på å styrke båndene mellom deres folk, har det også blitt arbeidet med å etablere ganske jevne regler om økonomi, turisme, industri, landbruk og måten ressursene utnyttes på.

Et annet aspekt som ikke har blitt forlatt, er det vitenskapelige området. Av denne grunn er det blitt iverksatt tiltak for opprettelse av vitenskapelige komplekser og anvendelse av vitenskapelige fremskritt innen landbruks-, gruve- og industriaktiviteter.

Ventende aspekter

Til tross for eksistensen av denne store alliansen mellom arabiske land, er det trusler, utfordringer og ventende aspekter. Derfor er det nødvendig å utdype en forbedring av menneskerettighetene og individuelle friheter, uten å glemme at det er nødvendig å gå videre i lønnsforbedringer og arbeidstakerrettigheter. Og faktum er at det i Golfen er en viktig kontingent av utenlandske arbeidere (hovedsakelig asiater) som blir utnyttet til arbeid.

Til slutt må vi ikke glemme rivaliseringen de har med Iran, hvis innflytelse i Midtøsten blir sett på som en trussel mot landene i Gulf Cooperation Council.