Offisiell bistand er de finansielle midlene som utviklingsland mottar for å øke deres vekst og økonomiske velvære. Disse midlene kommer fra internasjonale organisasjoner, som de igjen mottar fra utviklede land.
Utviklede land genererte en økonomisk forpliktelse i et bindende ønske, der de er enige om at en prosentandel av deres bruttonasjonalprodukt (BNP) skal brukes til offisiell bistand.
Dette initiativet har sitt utspring i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), med den hensikt å fremme livskvaliteten i land med mindre vekst og mindre økonomisk utvikling.
Typer offisiell bistand
Offisielle bistandsmidler kan leveres til mottakerland under følgende betingelser:
- Lån, gitt i privilegerte økonomiske situasjoner. (fra Verdensbanken, Det internasjonale fondet for landbruksutvikling eller Det internasjonale pengefondet.)
- Økonomiske donasjoner.
- Tekniske donasjoner, det vil si at de deler kunnskap.
- Vanligvis til medlemslandene i bistandskomiteen.
Hovedtrekk ved offisiell utviklingshjelp
For at mottakerlandene av disse midlene fortsatt skal motta støtten, er det betinget, det vil si at det søkes en forpliktelse fra deres side om å forbedre deres økonomiske og sosiale situasjon, for eksempel å sørge for å redusere det offentlige underskuddet, miljøledelse, omsorg for de vanskeligstatte befolkningen, øke demokratiseringsordninger osv.
Kriteriene for å bestemme hvilken nasjon som er kvalifisert for å motta offisiell utviklingsbistand er realinntekt per innbygger, det vil si å prioritere land med lavere nivå av BNP per innbygger.
Offisiell utviklingsbistand er først og fremst ment for landene som mottar den å utvikle seg over tid. Programmene som er prioritert er gjenstand for internasjonale avtaler.
- Det er behov som det er ønsket å få tak i som en prioritet, for eksempel:
- Reduksjon av spedbarnsdødelighet (barn under 5 år).
- Vann og grunnleggende sanitæranlegg for hele befolkningen.
- Grunnskoleutdanning for hele befolkningen.
- Bærekraftig utvikling, blant andre.
Eksempler på offisiell bistand
- Multilateral bistand: De er bidrag fra forskjellige land, enten obligatoriske eller frivillige, og det nøyaktige beløpet hvert land vil bidra er generelt ukjent.
- Bilateral bistand: Som er direkte, det vil si at giverlandet gir hjelp til landet det ønsker å dra nytte av eller gjennom samarbeidsinstitusjoner. Eller den som ikke er direkte fordi den kanaliseres gjennom fond eller programmer med sektor- eller geografisk fordeling, også kjent som multilateralt.
- Delegert samarbeid: I denne typen tildeles ressurser til et tredje byrå, hvis funksjon er å administrere bruken av hjelpen.
- Trekantet samarbeid: Dette er gitt for å generere større effektivitet i tildelingen av ressurser, så det er to etater som griper inn i tildelingsprosessen.
- Sør-Sør samarbeid: I hvilke to utviklingsland kommer sammen for å dele og utveksle teknologi, kunnskap og til og med ressurser.