Baumol og Tobin-modellen studerer balansen som eksisterer for selskaper når det gjelder å forvalte pengene sine i flytende eller disponibel form, og renter som ikke opptjenes ved å beholde dem på denne måten, sammenlignet med besittelse av andre finansielle eiendeler.
Denne økonomiske modellen med fokus på forvaltning av statskassen ble uavhengig utviklet på 1950-tallet av økonomene William Baumol og James Tobin. Etter påfølgende studier har det blitt brukt på mer generiske nivåer av studier, for eksempel etterspørsel etter penger eller samlet etterspørsel.
På sitt mest grunnleggende nivå foreslår modellen en enkelt inntekt i et første øyeblikk, hvorfra de tilsvarende utgif.webptene gradvis blir trukket og som holdes i form av likvide penger eller er tilgjengelige for å gjennomføre økonomiske transaksjoner.
Baumol og Tobin antydet også at penger også kunne holdes i form av obligasjoner og derfor genererte en rekke renter hentet fra dem. Tatt i betraktning hver periode og situasjon, kan selskaper øke eller redusere kontantnivået ved å oppnå et høyere eller lavere likviditetsnivå gjennom kjøp og salg av sine finansielle eiendeler.
Hovedtrekk ved Baumon og Tobin-modellen
Med overskuddet som individet eller selskapet beholder når kontantutstrømmingene har blitt diskontert, har det muligheten for å konvertere likviden til en annen eiendel gjennom kjøp av verdipapirer (for eksempel gjennom anskaffelse av statsskuldveksler eller andre typer investeringer som innskudd eller aksjer i selskapet).
Sammen med disse kostnadene per operasjon er det nødvendig å indikere at det også er de som er forbundet med å oppbevare likvide penger i statskassen.
Senere utvikling av Baumon og Tobin-modellen
For Baumol og Tobin er tilstrømningen og utstrømningen regelmessig og består av vanlige inntekter og hyppigere utgif.webpter, noe som får balansen til å utvikle seg regelmessig.
Gjennom årene har forskjellige økonomiforskere utviklet konseptet Baumon og Tobin, og utvidet anvendelsen utover finansforvaltningen.
På den annen side blir Miller og Orr-modellen ansett i den økonomiske sfæren som en utvikling av dette ved å legge til nye variabler som tilfeldigheten i selskapets kontantstrømmer.