Felles landbrukspolitikk (CAP)

Den felles landbrukspolitikken (CAP) er et sett med politikk og handlinger som EU-medlemslandene har innen jordbruk og husdyr.

Gjennom tiltakene som utgjør CAP, etableres et subsidiesystem for landlig sektor på kontinentet for å forbedre utnyttelsen.

Følelsen av å opprette denne politikken kommer av behovet for å møte ulike problemer i sektoren. Unionen er ansvarlig for forvaltningen av den felles landbrukspolitikken overfor hvert medlemsland.

I Europa er det en betydelig betydning av landbrukssektoren i produksjonen som helhet, så den er direkte relatert til innbyggernes velvære. Derfor må offentlige institusjoner ta vare på dette produktive stoffet gjennom regulering og støtte, spesielt i dagens økonomiske rammer.

CAP-midler brukes også av og til for å lindre uforutsette effekter som kan oppstå etter naturkatastrofer eller forekomsten av sykdommer som har fokus på mat. Dermed stammer de fra to institusjoner som er avhengige av EU: European Agricultural Guarantee Fund (EAGF) og European Agricultural Fund for Rural Development (ELFUL). Mellom disse to fondene gir de betydelig økonomisk bistand til landbrukssektoren.

Av denne grunn, gitt sin nøkkelrolle i å beskytte jordbruks- og landbefolkningen i Europa, blir denne felles politikken ansett som en grunnpilar i Unionens arbeid. Begynnelsen på dette felles prosjektet i landbruksspørsmål fant sted i 1962 med mål som allerede var satt i dannelsen av EU under Roma-traktaten.

Hovedmålene for CAP

Dette er hovedmålene som CAP søker:

• Gjennomføre en forbedringsprosess når det gjelder landbruksproduktivitet, og legge til rette for tilgang til mat hvis priser er rimelige for befolkningen.
• Sikre teknologisk utvikling og fremgang i sektoren for å oppnå høyere produktivitetsnivåer. Samtidig garantere forsvaret for europeiske produsenters konkurranseevne i et globalt handelsrammeverk.
• Forsvar bøndenes interesser i hvert hjørne av EU og tett overvåking og beskyttelse av landlige veier på kontinentalt nivå, og gi stabilitet i markedene deres.
• Matsikkerhet, sikre et nivå av matproduksjon og tilstrekkelig tilførsel som svar på endringer i samfunnet og antall innbyggere.
• Oppmerksomhet på detaljene i den globale oppvarmingen og bruken av naturressurser.

Måten CAP overholder denne poengserien gjennom tiltak som å sette maksimums- eller minimumspriser, eller begrensninger når det gjelder mengder tilgjengelig for forbruk. En annen er reduksjon av overskudd takket være bruken av brakk eller maksimale produksjonskvoter i visse tidsperioder.