Imputasjon - Hva det er, definisjon og konsept

Innholdsfortegnelse:

Anonim

Imputeringen er formelen som brukes i loven for å erklære av rettsmyndighet at en fysisk eller juridisk person etterforskes i en strafferettslig prosess.

Når en person blir anklaget, betyr det at en dommer har erklært at han må åpne en rettssak for å fastslå skylden eller uskylden til vedkommende.

Det betyr ikke at en tiltalt person er skyldig, hans uskyld er ganske enkelt i tvil. Men det generelle prinsippet om antagelse om uskyld hersker alltid i demokratiske systemer.

Imputeringen fører til at personen har en spesifikk juridisk status som innebærer noen rettigheter og plikter.

Rettigheter og forpliktelser ved tilregningen

  • Hva er disse rettighetene? Den viktigste retten er utbredelsen av den etterforskede antagelsen om uskyld inntil det er bevist noe annet. Men noen kan observeres:
    • Rett til å bli informert.
    • Rett til å velge juridisk bistand.
    • Rett til oversettelse om nødvendig.
    • Rett å ikke vitne mot deg selv.
    • Rett til å undersøke saksbehandlingen.
  • Hva er forpliktelsene? Forpliktelsene som tiltalte må oppfylle, er å følge rettsprosessen slik den er fastsatt av prosessregler og rettsmyndighet.

Kjennetegn ved en imputasjon

De viktigste viktige merknadene som definerer dette prosessuelle konseptet er:

  • Det er et begrep som brukes i strafferetten.
  • I noen land har det endret seg til "etterforsket", som det har vært tilfellet med Spania, som endret prosessloven for å endre "anklaget" til "etterforsket". På grunn av mulige negative konnotasjoner av begrepet “anklaget”. I samfunnet ble det bare å bli anklaget forstått som å bli funnet skyldig.
  • Tiltalte mener at rettsmyndigheten etterforsker om vedkommende har begått en forbrytelse, og kan være uskyldig på slutten av etterforskningen.
  • Både en fysisk person og en juridisk person kan siktes. Juridiske personer kan også være gjerningsmenn av forbrytelser (spesielt i skatteforbrytelser).
  • Imputeringen kommuniseres av dommeren.
  • Gjennom tilegnelsen gis den etterforskede fullstendige rettigheter til forsvar. For eksempel retten til rettshjelp.
  • Å bli siktet betyr ikke å bli arrestert eller soner foreløpig fengsel. Det vil avhenge av forbrytelsen som personen er siktet for.
  • Hvem som skal bestemme skyld og uskyld, vil være dommer etter dom.

Hvordan ender en tiltalt person?

Avhengig av landet vi befinner oss i, varierer prosessen i henhold til lovens straffeprosess, men generelt er de vanligste egenskapene følgende.

Statsadvokaten eller rettsmyndighet fastslår gjennom en etterforskning at en person kan ha begått en kriminell handling, og for at vedkommende skal nyte alle prosessuelle garantier, begynner den rettslige etterforskningen og for dette tilregnes personen. Det må være tilstrekkelig bevis for å kunne tiltale personen.