Sosialdemokrati er en politisk ideologi. Den prøver å fremme sosial rettferdighet, gjennom statens direkte inngripen i den kapitalistiske økonomien. Regimet det er innrammet i er et representativt demokrati.
Sosialdemokrati er en politisk ideologi. Dette er ansvarlig for å fremme, innenfor rammen av en kapitalistisk økonomi, statens direkte inngripen i økonomien. Hensikten med intervensjonen er å kunne omfordele inntektene på en mer sosial måte, noe som garanterer velferdsstaten og allmenne interesser.
Hovedmålet med sosialdemokrati er å redusere nivåene av ulikhet i en økonomi. Derfor fremmer den som venstrestrøm en omfordeling av formue gjennom et komplekst skattesystem. En politisk strøm som hevder å forplikte seg til fattigdom, samt prioritering av å ha omfattende universaliserte offentlige tjenester.
Selv om det feilaktig er knyttet til sosialisme, er sosialdemokrati langt fra det sosialistiske konseptet. Begge deler er venstrestrømmer, men sosialdemokratiet vurderer blant sine prinsipper garantien for at representativt demokrati fungerer, så vel som en sosial økonomi, men for markedet.
Historien om sosialdemokrati
Sosialdemokrati er en politisk strøm som har sitt utspring i Europa. Dette ble født på midten av 1800-tallet, med utgangspunkt i venstreorienterte prinsipper, og fremmer en sosialisme med større demokratisk karakter. På denne måten går demokrati inn for et samlet Europa, der kollektive krefter garanterer en velferdsøkonomi.
Den sosialdemokratiske strømmen er født i Frankrike. Denne strømmen har sin opprinnelse under revolusjonen i 1848, så den har en stor reformistisk komponent siden fødselen. Selv om Karl Marx har definert demokrati i sine skrifter, er sannheten at det er store meningsforskjeller om hvem som var den virkelige grunnleggeren av sosialdemokrati i Europa.
En annen marxist, Eduard Bernstein, hevdet at begrepet sosialdemokrat ble laget av den tyske dikteren Gottfried Kinkel. På denne måten får Bernsteins påstander troverdighet i møte med utseendet til det første politiske partiet som definerte seg som et sosialdemokratisk parti, siden opprinnelseslandet er tysk. Et parti grunnlagt av Ferdinand Lassalle, som ble kalt "General Association of German Workers."
Dette politiske partiet var det første i historien som kalte seg sosialdemokrat. Og det gjorde det gjennom hovedavisen, som ble kalt "La Socialdemocracia." På denne måten blir en politisk strøm født som fortsatt har stor politisk representasjon i dag. Imidlertid er det ikke lenger bare i Europa, men utvidelsen er allerede global.
Hovedtrekk ved sosialdemokrati
De viktigste egenskapene som definerer moderne sosialdemokrati, så vel som dets krav i de forskjellige parlamentariske organene, er:
- Blandet økonomi.
- Styrket offentlige tjenester.
- Gratis og universell utdanning.
- Gratis og universell helsetjenester.
- Et sterkt trygdesystem.
- Innvandringspolitikk og kulturelt mangfold.
- Sterkt representativt demokrati.
- Støtte for økologi.
- Støtte for opprettelsen av mellomrepresentanter som ivaretar interessene til de mest sårbare gruppene (fagforeninger, konkurranseorganisasjoner, forbrukerhjelpsorganisasjoner …).
- Progressivt skattesystem.
- Progressiv politikk, mot konservative verdier.
- Fremme av det sosialdemokratiet kaller "sosial rettferdighet".
- Utenrikspolitikk basert på kooperativisme og multilateralisme.
Kritikk av sosialdemokrati
Siden fødselen har sosialdemokrati - som har skjedd med mange andre politiske ideologier gjennom historien - blitt kritisert hardt fra et liberalt og konservativt synspunkt. Og selv om sosialdemokratiet hevder å forsvare det frie markedet, stiller dets sterke engasjement for myndighetsintervensjon i økonomien spørsmålstegn ved definisjonen som sosialdemokratiet gir av liberalisme, i motsetning til andre strømmer som liberalisme. En liberalisme der statlig inngripen er underordnet eller i noen tilfeller ikke eksisterer.
På den annen side har sosialdemokrati også blitt stilt spørsmålstegn ved garantiene som sosialdemokratiet selv samler inn og som kreves for at det skal være effektivt. Blant disse prinsippene har det mest stilt spørsmål om representativt demokrati. Vanskeligheten som demokratiske systemer presenterer for å representere seg og som - som fremmet av sosialdemokrati - inkluderer minoriteter, har grunnlagt kritikken.