Skattegrunnlaget er kapitalen og størrelsen som den skattepliktige hendelsen representerer, det vil si basen som brukes i hver skatt for å måle den økonomiske kapasiteten til en person.
Skattemessig utgjør skattegrunnlaget beløpet som en spesifikk skatt oppnås på. For å oppnå skattesatsen (avgif.webpten som skal betales) er det med andre ord nødvendig å beregne skattegrunnlaget tidligere. På dette skattegrunnlaget vil den tilsvarende skattesatsen brukes for å oppnå ovennevnte skattesats. For eksempel, hvis skoene (inkludert moms) koster 121 euro og gjeldende moms (skattesats) er 21%, betyr det at skattegrunnlaget faktisk er 100 euro. Og på de 100 euro (avgif.webptspliktig base) pålegges avgif.webpten (21%).
For enkelhets skyld kan det noen ganger leses under akronymet BI. B av base og I av avgif.webptspliktig (BI).
Skattebaseenheter
Normalt uttrykkes det i monetære enheter, selv om det ved noen anledninger også kan uttrykkes i fysiske enheter. Et eksempel på sistnevnte tilfelle vil være følgende: la oss forestille oss at en bestemt stat fastslår at for hver solcellepanel må 1 monetær enhet betales som en skatt. I dette tilfellet vil avgif.webptsgrunnlaget utgjøres av antall solcellepaneler (det vil si det vil bli uttrykt i fysiske enheter).
- Monetære enheter: Uttrykt i valuta. I denne delen kan vi inkludere personlig inntektsskatt (personlig inntektsskatt), merverdiavgif.webpt (merverdiavgif.webpt) og IS (selskapsskatt).
- Fysiske eller ikke-monetære enheter: I denne delen kan vi inkludere avgif.webpten på hydrokarboner, avgif.webpter på forurensning eller alkohol og drikkevarer som kommer fra den.
Hvordan beregne skattegrunnlaget?
Hvordan du skaffer deg BI vil bli bestemt av loven for hver skatt (som vi vil se nedenfor). Imidlertid kan tre generelle metoder for å beregne skattegrunnlaget etableres:
1. Direkte estimeringsmetode
Den består i å skaffe skattegrunnlaget gjennom skattebetalers reelle data eller pliktig til å betale skatten. Det vil si at det regnskapsføres gjennom reelle data i regnskapsbøker, administrative poster eller juridiske dokumenter. Denne metoden er den mest brukte og den mest nøyaktige. For eksempel: hvis det bestemmes at BI for selskapsskatten er fortjenesten, og et selskap presenterer et overskudd på 1000 fysiske enheter, vil dette beløpet være BI. I inntektsskatten til en ansatt er det nødvendig å legge til deres pengeinntekt og trekke fradragene for inntektsoppfatning, og BI oppnås.
2. Objektiv estimeringsmetode
Den består i å skaffe skattegrunnlaget gjennom størrelser, moduler og forholdstall som gjør det mulig å trekke ut et gjennomsnittlig skattegrunnlag objektivt, uavhengig av de faktiske dataene. For eksempel i et dataselskap kan vi estimere antall ansatte eller antall datamaskiner som er ansatt.
La oss forestille oss at selskapsskatteloven fastslår at skattegrunnlaget oppnås ved objektiv estimering: for hver kvadratmeter overflate må ti monetære enheter legges til skattegrunnlaget, og for hver ansatt ansatt må 50 monetære enheter legges til skattegrunnlag skattegrunnlag. Selskapet i forrige eksempel er en restaurant med 100 kvadratmeter og 5 ansatte: den vil ha et skattegrunnlag på 1250 monetære enheter (1000 for området og 250 for de ansatte), selv om det har presentert et overskudd på 1000 monetære enheter . Som vi kan se, er dette skattegrunnlaget uavhengig av de faktiske dataene for restaurantens fortjeneste.
3. Indirekte estimeringsmetode
I dette tilfellet beregnes skattegrunnlaget av skatteetaten gjennom behørig begrunnede ekspertrapporter.
Det gjelder bare når ingen av de to foregående metodene kan brukes fordi administrasjonen ikke i tilstrekkelig grad kan fastsette det skattepliktige grunnlaget på grunn av at skattebetaleren ikke fremlegger noen erklæring eller at det mangler informasjon i selskapets regnskapsbøker. virksomhet. På denne måten kan administrasjonen, i fravær av oppdaterte data, bruke relevante data fra fortiden til beregningen, elementer som beviser eksistensen av varer som selskapets salg eller innhenting av informasjon gjennom størrelsen på nærliggende eller lignende skattebetalere.
Beregning av skattegrunnlaget i hovedskatten
De tre hovedskattene som alle stater har er: Inntektsskatt (for enkeltpersoner), selskapsskatt (for juridiske personer) og merverdiavgif.webpt. Selv om lovgivningen i hvert land kan etablere en annen beregning, oppnås skattegrunnlaget vanligvis som følger:
- De to første (inntektsskatt og selskapsskatt) er direkte skatt. Skattegrunnlaget utgjør all inntekt oppnådd av den fysiske personen (i inntektsskatt) og alle fordelene oppnådd av den juridiske personen (i selskapsskatt). Visse reduksjoner eller fradrag tillatt av lovgiveren blir vanligvis brukt på denne BI for å oppnå det endelige skattegrunnlaget eller skattepliktige grunnlaget.
- Merverdiavgif.webpt (moms) er en indirekte avgif.webpt som pålegges forbruk. Vanligvis er avgif.webptsgrunnlaget vederlaget for forbruket produkt, men dette er ikke alltid tilfelle. Noen ganger må BI legges til eller trekkes fra visse konsepter som ikke er inkludert i vederlaget (transport, rabatter, forsikring osv.). Til slutt vil kjøperen betale det tilsvarende vederlaget og merverdiavgif.webpten, som beregnes på skattegrunnlaget (og ikke på vederlaget).
Eksempel på beregning av avgif.webptsgrunnlag i moms
Et tobakksfirma importerer sigarer fra Cuba.
Kostnaden for tobakk er € 50.000.
I tillegg er det betalt 15 000 € i tollavgif.webpt og 10 000 € i tobakk.
Det betalte beløpet og de indirekte avgif.webptene som er pålagt anskaffelsen, med unntak av selve momsen og registreringsskatten, utgjør ikke det skattepliktige grunnlaget for skatten.
Skattegrunnlaget vil være € 75.000 (50.000 + 10.000 +15.000)