Riktige brøker er de som har en teller som er mindre enn nevneren. Det vil si at tallet øverst er mindre enn tallet nederst.
Noen eksempler på riktige brøker er følgende:
De riktige brøkene karakteriseres fordi de tilsvarer et tall mellom null og enhet. Dette, i absolutte termer, siden brøken kan ha et negativt tegn. La oss se på følgende tilfeller:
En skikkelig brøkdel er det motsatte av en feil brøkdel, som er en som har en teller større enn nevneren.
Vi må også huske at vi kan definere en brøkdel som inndelingen av et tall i like deler. Den består av to tall, begge atskilt med en rett eller skrånende linje (med mindre brøkdelen er blandet). Tallet øverst er telleren, mens det nederst kalles nevneren.
Kjennetegn på riktige brøker
Blant egenskapene til de riktige brøkene kan vi påpeke:
- Den omvendte brøkdelen av en brøkdel er en feil brøkdel.
- Den motsatte fraksjonen en skikkelig brøkdel er en annen skikkelig brøkdel.
- I motsetning til en feil brøk, kan en skikkelig brøk ikke konverteres til en blandet brøk (en som har et heltall og en brøkdel).
Bruk av riktige brøker
De riktige brøkene brukes til å uttrykke en del av en helhet som er større. Det vil si at de representerer delen av noe.
For eksempel betyr 1/4 av en time at de er en fjerdedel av hva en time varer. Dermed tilsvarer det 60 minutter delt på fire, som ikke tilsvarer 15 minutter.