Økonomisk politikk består av settet med handlinger, samt beslutninger, som lederne utfører innenfor rammen av økonomien. Takket være økonomisk politikk kan ledere gripe inn i økonomien, samt planlegge driften.
Avhengig av årsaken til anvendelsen av en viss økonomisk politikk, vil vi imidlertid velge en eller annen type politikk. I denne forstand må vi vite at det finnes mange typer økonomisk politikk, som er preget av ønsket innvirkning på økonomien.
Av denne grunn bør det bemerkes at hvis lederne ønsker å starte økonomiene på nytt, må den anvendte politikken være en ekspansiv politikk. På den annen side, hvis du vil kontrollere og stabilisere situasjonen og kontrollere utgif.webptsnivåene, vil politikken som skal brukes være restriktiv.
Følgelig presenterer følgende artikkel de mest fremtredende typene av økonomisk politikk som eksisterer, så vel som andre som noen ganger går ubemerket hen.
Typer økonomisk politikk
Blant de typer økonomisk politikk bør følgende typer fremheves:
- Kortsiktig eller langsiktig politikk: Avhengig av om det søkes en effekt på lang sikt, eller omvendt på kort sikt.
- Konjunkturell eller strukturell: Avhengig av om du leter etter en strukturell endring i økonomien, eller om du ønsker å korrigere en konjunkturell situasjon.
- Stabilisering eller utviklingAvhengig av landets egenskaper, søker denne politikken å stabilisere utviklingen i en akselerert grad. På den annen side fremmer også utviklingen i de som tvert imot trenger et større løft.
To grunnleggende typer økonomisk politikk
Vi må vite at det i økonomisk politikk er to typer økonomisk politikk som er grunnleggende, og det er de som hver regjering er basert på for å anvende den økonomiske politikken de ønsker.
Disse to typene er som følger:
- Pengepolitikk: Kontrollerer monetære faktorer (pengemengde og renter, hovedsakelig) for å garantere prisstabilitet og økonomisk vekst.
- Finanspolitikk: Fokusert på forvaltningen av ressursene til en stat og dens administrasjon. Det er i hendene på regjeringen i landet, som kontrollerer nivået på utgif.webpter og inntekt gjennom variabler som skatteinnkreving og offentlige utgif.webpter for å opprettholde et nivå av stabilitet i landene.
Avhengig av konjunktursyklusen
Avhengig av øyeblikket den økonomiske syklusen ligger, kan vi klassifisere økonomisk politikk, både monetær og finanspolitisk, i to typer:
- Ekspansiv politikk: Dette er en som søker anvendelse av stimuli, for eksempel lavere renter eller en økning i pengemengden, for å øke økonomien og gjenopprette økonomisk vekst.
- Restriktiv politikk: Denne typen politikk, i en tid med økonomisk boom, forfølger den motsatte effekten av de ekspansive. I denne forstand prøver de å redusere disse stimuli, å gå tilbake til en situasjon med stabilitet.
Vi må vite at både penge- og finanspolitikken kan være ekspansiv eller restriktiv. Rett og slett, om det er ekspansivt eller restriktivt, avhenger av stimuli det gir, i de felt som typen økonomisk politikk refererer til.
Her er definisjonene:
- Ekspansiv monetær.
- Restriktiv monetær.
- Ekspansiv skatt.
- Restriktiv skatt.
I denne forstand vil pengepolitikken stimulere til pengemengden og de aspektene den fokuserer på. Mens finanspolitikken vil bruke stimuli, på samme måte, når det gjelder utgif.webpter, så vel som de felt der denne politikken har kapasitet til å handle.
På samme måte kan politikken også være nøytral. Det vil si at det ikke forfølger verken stimulansen eller begrensningen.
I henhold til graden av inflasjon og prisstabilitet
For å oppnå prisstabilitet og, sammen med de nevnte typer politikker, kontrollere inflasjon, har regjeringer en annen type politikk kjent som lønns- eller inntektspolitikk.
Denne typen policyer er basert på følgende:
- Inntekt eller lønnspolicy: Det er den typen politikk som en regjering handler i, hvis formål er å kontrollere inflasjonen, samt å oppnå prisstabilitet.
I henhold til valutakursen og konkurransekraften med utsiden
Som et mål for regjeringen, også å kontrollere utenriksforhold, samt å fremme valutaens konkurransekraft i internasjonale markeder, har den verktøy som, for eksempel utenrikspolitikk, bidrar til å kontrollere at de ønskede effektene oppnås på disse feltene .
I denne forstand snakker vi en policy basert på følgende:
- Utenrikspolitikk: Det er typen politikk som søker å regulere og kontrollere utenlandske transaksjoner og børser. I sin tur søker denne politikken også å kontrollere valutakursen, samt konkurranseevnen til den nasjonale valutaen i forhold til den i andre land.
I noen økonomiske regioner som EU er utenrikspolitikken begrenset til transaksjonene i landene, siden valutakursen avhenger av Den europeiske sentralbanken (ECB) siden medlemslandene aksepterte den felles valutaen.
Andre typer økonomisk politikk
I tillegg til de som er nevnt, må vi vite at det finnes andre typer økonomisk politikk som også forfølger spesifikke formål.
I denne forstand kunne vi trekke frem følgende:
- Sektorpolitikk: Sektorpolitikk er de som søker å påvirke en bestemt sektor. I denne forstand refererer vi til politikk som landbrukspolitikk, energipolitikk, så vel som andre serier av politikk som har ønsket innvirkning på en gitt sektor.
- Pris- og tariffpolitikk: Denne typen politikk, som de forrige, forfølger sin hensikt med å kontrollere for eksempel priser og priser på offentlige tjenester. I denne forstand kontrollerer prisen for å øke eller redusere samlingen.
- Offentlig gjeldspolitikk: Avhengig av statens behov forfølger statsgjeldspolitikken gjeldens stabilitet, så vel som kontrollen av en stats gjeld. Når det gjelder Europa, avhenger dette også av avtalene som er inngått med Brussel.
- Investeringspolitikk: Det er den politikken der en stat fastsetter sine kriterier for å velge de investeringene som skal gjennomføres under mandatet.