GATT (General Agreement on Tariffs and Trade)

Innholdsfortegnelse:

GATT (General Agreement on Tariffs and Trade)
GATT (General Agreement on Tariffs and Trade)
Anonim

GATT (General Agreement on Tariffs and Trade) eller General Agreement on Customs Tariffs and Trade er en stor internasjonal avtale om handel undertegnet i 1947. Basert på eliminering av hindringer for handel, ble GATT opprettet med det formål å fremme frihandel, fremme økonomisk vekst over hele verden.

Til tross for at de ble signert i 1947, tok det til 1948 for GATT å tre i kraft. Hensikten var å oppnå økonomisk velstand ved å fremme frihandel, redusere og eliminere handelshindringer som toll. For å oppnå slike ambisiøse mål var GATT ikke bare forpliktet til å redusere toll og andre hindringer for handel, men også å bruke samme behandling på alle produkter.

Opprinnelsen til GATT

Med den andre verdenskrig over og etter Bretton Woods-avtalene undertegnet i 1944, ble IMF og Verdensbanken opprettet. Men en avtale var nødvendig for å utfylle den nye utformingen av verdensøkonomien. Slik oppstod General Agreement on Tariffs and Trade (GATT) i 1947, i varmen fra FNs konferanse om handel og sysselsetting som fant sted i Havana.

GATT og avtalene som ble nådd i rundene

GATT har utviklet seg over tid, og innholdet blir forhandlet frem i de forskjellige rundene. Tiltakene som er tatt i de påfølgende rundene er beskrevet nedenfor:

  • I de første fem rundene ble det besluttet å redusere tollnivået. På denne måten ble enhver tollreduksjon på et produkt umiddelbart brukt i alle land som signerte GATT.
  • Kennedy- og Tokyo-rundene adresserte eliminering av ikke-tollmessige barrierer. I denne forstand ble det iverksatt tiltak for å bekjempe dumping eller salg av varer under det som anses som deres normale verdi. Likeledes ble det tilrådd å eliminere subsidier til nasjonale næringer og andre hindringer som tekniske hindringer for import.
  • Det skal bemerkes at Uruguay-runden var spesielt vanskelig. Derfor begynte den i 1986 og varte til 1994. Det var nettopp under beskyttelsen av denne runden at WTO (Verdens handelsorganisasjon) ble født. Til alt dette må vi legge til at avtalen ble utvidet til å omfatte produkter som tekstiler og mat, uten å glemme at immateriell eiendom også ble adressert. Til slutt skal det bemerkes at det ble opprettet en mekanisme for å løse mulige kommersielle tvister som kunne finne sted mellom traktatens undertegnende stater.

GATT-struktur

Når det gjelder den interne organisasjonen har GATT blitt overholdt på følgende måte:

  • Forsamlingen av kontraherende parter er den institusjonen som har makt eller beslutningskapasitet. For å oppnå avtaler vil det være nødvendig å nå to tredjedeler av stemmene.
  • De forskjellige statene er representert i rådet gjennom sine handelsministre. Imidlertid, selv om de har stemmerett, må deres resolusjoner ha godkjenning fra forsamlingen.
  • Komiteene vil ta for seg forskjellige aspekter som jordbruk, industri, handel og utvikling, importkvoter og handelsforhandlinger.
  • Arbeidsgruppene vil bli belastet med å studere grundig alle typer handelsrelaterte problemer som GATT står overfor.

Prinsipper for avtale

Som en stor internasjonal avtale som fremmer frihandel, er prinsippene som inspirerer eller styrer GATT som følger:

  • Ikke-diskriminering: Samme behandling for alle varer, uavhengig av opprinnelsessted eller destinasjon. Det skal bemerkes at prinsippet om ikke-diskriminering er basert på to hovedpilarer.
    • Mest favoriserte nasjonsklausul: Enhver reduksjon av tollsatser eller kommersielle fordeler som gis til et land, gjelder også for resten av landene som er undertegnende for traktaten.
    • Nasjonal behandling: Det er ikke mulig å etablere noen form for avgif.webpt som gjør utenlandske produkter dyrere for å oppmuntre til kjøp av produkter fra landet.
  • Gjensidighet: Hvis det gjøres tollreduksjoner eller det gis handelsfordeler til et annet land innenfor GATT, må disse spørsmålene behandles gjensidig.
  • Åpent marked og rettferdig konkurranse: Dette betyr å eliminere enhver form for subsidier til nasjonale selskaper, mens du kjemper mot dumping eller salg av varer til priser som er lavere enn nivåene som anses som normale.