Strukturreform er sett med tiltak som endrer strukturen i en økonomi. Med andre ord reformer som gjennomføres i det institusjonelle og regulatoriske rammeverket der sosioøkonomiske agenter opererer.
Det vil si tiltak som gjennom reformer endrer det institusjonelle rammeverket, så vel som det regulatoriske, der de forskjellige sosioøkonomiske agentene som utgjør territoriet opererer (stat, familie og selskap). Gjennom strukturreformer etableres vidtgående endringer.
Hovedmålet med strukturreformer er å styrke en økonomi. I tillegg til å maksimere potensialet i nevnte økonomi, samt balansen i vekst.
Forskjell mellom strukturreform og midlertidig reform
Strukturreform og midlertidig reform er to begreper som har en tendens til å skape stor forvirring blant samfunnet. Men når vi ser på betydningen av dem, kan vi se hvordan disse begrepene, til tross for at de er i slekt, ikke er de samme.
For det første prøver en strukturreform, som vi nevnte tidligere, å etablere så å si nye spilleregler. Med andre ord er det en permanent reform, siden endringene som er etablert, modifiserer strukturen i en økonomi, så vel som handlingsreglene til de forskjellige sosioøkonomiske agentene som er en del av en økonomi.
På den annen side refererer konjunkturreformen for det andre til en reform av mindre størrelse. Med andre ord, en reform som gjennomføres for å korrigere små avvik som, for øyeblikket det er ønskelig å gjelde, kan endre resultatene av et bestemt mål. Den midlertidige reformen er den vanligste, da den har en tendens til å gi mindre problemer med anvendelsen.
Hvorfor brukes en strukturreform?
Det er mange mål å gjennomføre en reform av denne typen. Men med tanke på vanskeligheten med å gjennomføre den, brukes strukturelle reformer vanligvis for en rekke veldig spesifikke mål.
Blant målene forfulgt av denne typen reformer er det verdt å fremheve:
- Øk produktiviteten.
- Fjern hindringer for effektiviteten i produksjonen av varer og tjenester.
- Øk investeringen.
- Øk sysselsettingsnivået.
- Reduser den svarte økonomien.
- Korrekte gjeldsnivåer.
En strukturreform kan bestå av en gruppe spesifikke, midlertidige reformer som prøver å forbedre visse aspekter av økonomien i territoriet. Målet med enhver strukturreform er at økonomien skal vise solid vekst uten ubalanser som i fremtiden kan føre til ubehagelige situasjoner for landet.
Når skal en strukturreform brukes?
Innen økonomi bør en strukturreform brukes når økonomien den refererer til gir alvorlige ubalanser. Med andre ord, vi må bruke en reform av denne typen når den økonomiske situasjonen i landet gir store problemer, langvarig.
Blant de mulige årsakene som kan føre til en strukturreform kan vi trekke frem:
- Store nivåer av ulikhet i landet.
- Langvarig stagnasjon i produktiviteten.
- En høy arbeidsledighet opprettholdt over tid.
- Store nivåer av svart økonomi.
- Store offentlige eller private gjeldsproblemer.
- Ubalanser i befolkningsstrukturen.
- Langsiktige reduksjoner i bruttonasjonalprodukt (BNP).
Dette er noen av grunnene til at en økonomi kan ha behov for strukturreformer. Imidlertid er det også mange andre grunner som, som vi sa, kan kreve strukturreformer.
Eksempel
Blant de mange eksemplene vi kunne velge for å sette et reelt tilfelle av strukturreformer, har vi valgt en reform som Spania vedtok i 2012 for å korrigere arbeidsmarkedet. En reform fremmet av EU, gitt landets vanskeligheter med å skape sysselsetting, samt dens sårbarhet overfor krisen som truet verdensøkonomien i 2008.
For å gjøre dette pålagde Europa Spania lemping av politikken som ble etablert i det spanske arbeidsmarkedet. Det vil si at tiltak ble fremmet for å gjøre arbeidsmarkedet mer fleksibelt, slik at arbeidsplasser kunne skapes i landet på en enklere måte. For dette ble det vedtatt tungtveiende reformer, for eksempel strukturen til typene ansettelser, og det skapte nye metoder som tillot midlertidig ansettelse, i kombinasjon med den permanente.
Dermed klarte Spania å unngå ytterligere ødeleggelse av jobben. På samme måte som det igjen satte scenen for å øke jobbskapingen med vekstnivåer relativt lavere enn tidligere krevd.
Imidlertid er det kritikere av denne reformen som hevder at arbeidsmarkedet er mer prekært, lønnene har forverret seg og reformen bør elimineres.