Nasjonal rikdom er den totale verdien av settet med økonomiske varer som eies av medlemmene av en gitt økonomi, på et gitt tidspunkt.
Nasjonal rikdom er ikke noe annet enn beregningen representert av settet med økonomiske varer eid av medlemmene i et land. For å effektivt overvåke denne makroindikatoren blir en spesifikk tidsperiode vanligvis tatt som referanse, vanligvis ett år (ett år). Med andre ord settet med varer og tjenester som et gitt land har.
Det er en størrelse som presenterer en vanskelig beregning. Av denne grunn kan indikatoren ved mange anledninger, og avhengig av hvilket land vi henviser til, ikke gi et representativt bilde av den økonomiske virkeligheten.
Forskjellen mellom nasjonalformue og nasjonalinntekt
Når vi tar en viss periode, er ikke nasjonalinntekt det samme som nasjonalformue. Selv om begge begrepene representerer lignende metoder i beregningen, snakker vi ikke om identiske indikatorer.
For det første er nasjonal rikdom, som vi sa, verdien som presenteres av settet av alle varene som eies av de økonomiske aktørene i en gitt økonomi. Med andre ord verdien av varene og ressursene som et gitt samfunn besitter på et gitt tidspunkt.
Mens det for det andre er nasjonalinntekt strømmen av varer og tjenester produsert over en gitt tidsperiode. Vanligvis refererer denne gitte perioden til et regnskapsår, et år.
Med andre ord er hovedforskjellen at nasjonalformue er et samlet antall som er akkumulert fra tidligere år, mens nasjonalinntekt er strømmen som oppstår i løpet av en gitt tidsperiode. Det vil si at den ene er en aksjevariabel mens den andre på sin side er en flytvariabel.
Typer nasjonal rikdom
For å kjenne til de forskjellige eksisterende indikatorene når det gjelder nasjonal velstand, må vi vite at det er to måter å tilnærme indikatoren på. To synspunkter som kjennetegnes av indikatorene, og variablene som inngår i modellen, samt kvaliteten.
Avhengig av valgte variabler, kan vi klassifisere beregningen av nasjonalformue i to typer:
- Objektiv estimering: Dette synspunktet vurderer pålitelige variabler, som prisen varene ble kjøpt til, samt avskrivning over tid.
- Subjektiv estimering: Dette gjøres ved bruk av indirekte indikatorer. Det vil si en beregning som tar en rekke indikatorer av lavere kvalitet som indikatorer. Blant dem formuesskatter.
Hvordan gjennomføres beregningen av nasjonalformue?
Som vi nevnte tidligere, er det egentlig ingen enkelt måte å beregne nasjonalformue på. Avhengig av sluttbruken av denne indikatoren, snakker vi om at vi kan gjøre beregningen på en eller annen måte. Disse måtene å beregne den på, er som vi har sagt, den objektive estimeringen og den subjektive estimeringen.
Disse estimatene differensieres av variablene som utgjør estimatet.
Hvis vi foretar et subjektivt estimat, må beregningen vi gjør, velge en rekke indikatorer som de samlede formueangivelsene i et land, samt skatten som pålegges eiendelene til innbyggerne som utgjør strukturen i en økonomi.
Mens det vi derimot ønsker å gjøre et objektivt estimat, går prosessen som følger gjennom valget av regnskapskriterier som gjør det mulig å etablere en modell for beregningen. Disse regnskapskriteriene kan variere fra modell til modell, siden det, som nevnt, det ikke er noen enhetlig og statisk verdsettelsesmetode.