En likviditetsinjeksjon består av en organisasjon (vanligvis en sentralbank) som låner ut penger til kredittinstitusjoner.
Banker skaffet seg generelt penger til sine virksomheter ved å gå til interbankmarkedet, men med nylige kredittproblemer og usikkerhet har det blitt vanskeligere å få tilgang til dette markedet.
Mistillit har ført til at bankene ikke låner ut penger til hverandre, så sentralbankene gjør opp for denne mangelen på midler.
Likviditetsinjeksjoner og sentralbanker
Gitt problemene med å skaffe penger i interbankmarkedet, har kredittinstitusjoner mottatt betydelige mengder penger fra sentralbanker. Det hele starter med et møte for hver utlåner med sentralbankene. På dette møtet vil bankens finansieringsbehov bli studert. Der vil et bestemt beløp eller en rentesats bli satt for lånet.
Man må huske at pengene som pengemyndighetene låner ut til bankene ikke blir gitt bort, men må returneres til en akseptabel rente.
Etter forespørslene organiserer sentralbanken en auksjon der den bestemmer hvor mye penger den skal låne ut, til hvilken pris den vil gjøre og for hvilken periode den vil gi den.
Formål med likviditetsinjeksjoner
Med injeksjoner av penger eller injeksjoner av likviditet er målet å forbedre bankens solvens. Når bankene mottar innsprøytninger av likviditet, tar de det med i reservene for å håndtere kortvarig gjeld.
Et annet formål med tilførselen av penger i bankene er å unngå renteøkninger, som kan være forårsaket av likviditetsproblemer i finansinstitusjoner.
På den annen side er likviditetsinjeksjoner ment å forhindre at bankens likviditetsproblemer overføres til realøkonomien, det vil si i lommen til innbyggerne.
Det er også de som forsvarer nytten av likviditetsinjeksjoner, og argumenterer for at de tjener private banker til å sette de lånte pengene i omløp, aktivere kreditt og sette økonomien i drift.