Offentlig forbruk er de utgif.webptene som staten pådrar seg i forskjellige tilfeller. Dette, med sikte på å tilby visse varer og tjenester til samfunnet.
Med andre ord tillater offentlig forbruk staten å forsyne seg de nødvendige midlene til å tilby, eller finansiere, en serie produkter og tjenester til publikum. Dette, gratis eller å kreve en minstepris for hovedsakelig å dekke kostnadene, men uten mål om å generere fortjeneste.
Det foregående skjer for eksempel når det gjør visse prosedyrer tilgjengelig for innbyggerne, for eksempel duplikat av identitetsdokumentet. For denne ledelsen blir det vanligvis laget en samling.
Offentlig forbruk er en del av bruttonasjonalprodusenten (BNP). BNP kan fordeles på forbruk (både offentlig og privat), investeringer (også delt inn i offentlig og privat), og resten av eksport minus import.
Komponenter av offentlig forbruk
Offentlig forbruk kan brytes ned på forskjellige måter.
Produsert av den offentlige forvaltningen selv:
- Kompensasjon til ansatte (R): Betaling til ansatte i offentlige enheter.
- Mellomforbruk (IC): De er utgif.webpter i varer eller tjenester som fungerer som input for en produksjonsprosess. Vi viser for eksempel til betaling av husleie.
- Forbruk av fast kapital (CF): Det refererer til slitasje på anleggsmidlet, kalt avskrivning. Dette er regnskapsført, men representerer ikke en kontantstrøm.
- Avgif.webpter (I): De er skatter som de offentlige myndighetene betaler selv når de utfører visse operasjoner.
- Salg (V): De er inntektene som offentlige enheter mottar for varene og tjenestene de tilbyr. I motsetning til de tidligere nevnte kategoriene, blir de negative, det vil si at de blir trukket. På denne måten søker den å estimere verdien av produksjonen av statlige institusjoner uten å ta hensyn til de gebyrene som er gjort.
Ervervet i markedet:
- Sosiale overføringer i natura ervervet i markedet (T): Det refererer til utgif.webptene som staten har pådratt seg for å garantere levering av en vare eller tjeneste, men som ikke leveres direkte av offentlig forvaltning. Dette kan for eksempel være tilfellet med de rabattene på offentlige transportpriser (administrert av konsesjonær) som dekkes av regjeringen.
Formelen vil være som følger:
Offentlig forbruk = R + CI + CF + I - V + T
Forbruk kontra offentlige utgif.webpter
Ikke alt offentlig forbruk er offentlige utgif.webpter. Den første innebærer et utlegg som direkte vil tilfredsstille befolkningens behov, mens det andre er mer generelt.
Et tilfelle av offentlige utgif.webpter som ikke er offentlig forbruk er betaling av renter på lån som regjeringen skylder. Tilsvarende er et annet eksempel subsidier til visse selskaper eller sektorer.