Plagiering, som gjenspeilet i lovgivningen, er kopiering og tilegnelse av andres verk, og angir at handlingen er et brudd på opphavsretten.
Plagiering, med andre ord, er kopien, helt eller delvis, av et verk av en annen person, så vel som den påfølgende bevilgningen, og gir den nevnte teksten som sin egen. Denne typen handlinger er straffbare etter lov, ettersom de bryter loven om opphavsrett.
Dermed kan vi vurdere plagiering når personen kopierer og etterligner et verk, og stiller seg som forfatteren av det. For dette, når vi refererer til skriftlige arbeider, kan det ikke betraktes som plagiering når referansen til verket kommer til uttrykk, samt med innføring av anførselstegn for å identifisere den utenlandske teksten.
Plagiering er et brudd på forfatterne av arbeidet. Derfor er det straffbart ved lov.
Vanligste plagieringssituasjoner
Dermed kan vi si at en handling av plagiering begås i følgende scenarier:
- En bok som inneholder et plot, en idé eller en historie som ligner på en annen.
- Et akademisk arbeid som ikke inkluderer anførselstegn og bruker elementer fra andres forskning.
- Filmer som inneholder likheter med hverandre.
- En oppfinnelse som inneholder innhold som er veldig likt innholdet i et patent.
- Kopien av logoer, merker, slagord, samt elementer som inngår i det særegne for ethvert merke eller produkt.
Plagiering i akademia
Med fremveksten av Internett er mange forfatterne som kontinuerlig leter etter online kilder for å fullføre sine verk. Å ha så mye informasjon gir muligheten for å innlemme tredjepartsinnhold i verkene våre for å fullføre dem. Dette er imidlertid ikke godkjent av akademiet.
For dette har universitetene utviklet systemer for å unngå plagiering. De faglige oppgavene som må leveres er under tilsyn av dataprogrammer og verktøy som gjør det mulig å kjenne graden av plagiering i et dokument. Dermed er det nok å plassere teksten i programvaren slik at den oppdager hvilken prosentandel av skrivingen som kopieres, og hvorfra den kopieres.
For ikke å falle inn i denne typen situasjoner, er det beste studenten kan gjøre, og som er godkjent av akademiet, den bibliografiske referansen. For dette må forfatteren som ønsker å sitere noe fra en annen person, gjøre det ved å indikere at det er et sitat, samt å uttrykke det på slutten av teksten.
Opphavsrett og immateriell eiendom
For å beskytte forfattere mot plagiering, etablerer loven det som kalles immateriell eiendom. I denne forstand snakker vi om en liste over juridiske rammer som prøver å beskytte interessene til forfattere som fremmer oppfinnelse og skapelse gjennom patenter og opphavsrett. Slike juridiske verktøy gjør at en person ikke kan kopiere og reprodusere et verk som er originalt av en forfatter.
Hvis verket plagieres, pålegger rettferdighet forpliktelse til å kompensere forfatteren for skader, idet den pålegger forfatteren av plagiatet. Videre er Spania et av få land som inkluderer begrepet "plagiering" i sin regulering, siden andre land ikke inkluderer det begrepet som sådan.