En deflator er en koeffisient som brukes i økonomi for å avbryte den økonomiske verdien av økonomiske variabler, effektene av inflasjonsprosesser som skjedde i en studieperiode.
Ved analyse av visse økonomiske variabler kan verdiene hentet fra disse lastes av effekten av prisvariasjoner. Derfor er det nødvendig å bruke deflasjonsprosedyren. Deflatasjon består da av å konvertere de nominelle eller nåværende verdiene til en variabel til reelle verdier, det vil si til faste priser.
De fleste av de økonomiske analysene som utføres kan innebære sammenligninger av økonomiske variabler som involverer en eller flere studieperioder. Disse variablene som ofte brukes i økonomi er:
- Salg.
- BNP.
- Lønnene.
- Forbruk.
Hvis analysen vår involverer for eksempel salgsvariabelen, vet vi at verdien uttrykkes i monetære enheter på et gitt tidspunkt. Hvis vi ønsker å sammenligne salg av forskjellige perioder, må vi være klar over at det for en slik sammenligning er nødvendig å ta de virkelige verdiene, i stedet for de enkle nominelle verdiene. For å oppnå dette må vi tømme luften. Å ta de virkelige verdiene til salgsvariabelen vil tillate å oppnå sanne konklusjoner om økningene eller reduksjonene som salget har hatt.
Nå har vi sagt at for å gjøre sammenligninger mellom variabler uttrykt i pengeverdier som involverer tid, må vi tømme. Nå er det nødvendig å påpeke, hvorfor slike sammenligninger ikke er mulig?
Hvorfor er det nødvendig å tømme luften?
Deflate er et av de viktigste verktøyene i økonomi. For å tolke variabler riktig må vi som hovedregel bruke reelle variabler. Det vil si variabler som ikke inkluderer effekten av inflasjon.
Hvis fortjenesten er 10% og inflasjonen øker 10%, har vi ikke fått noe. Hvis vi bare bruker den nominelle variabelen (fortjeneste), vil vi tro at vi har tjent penger, men egentlig ikke. Siden til tross for at du har tjent mer penger i absolutte tall, er kostnadene for innspill også høyere. Derfor endres ikke kjøpekraften vår.
Anta at i fjor kjøpte regnskapsføreren Don Pedro, blyantene for 0,25 euro. Derfor ga han 5 euro da han kjøpte tjue blyanter (0,25 x 20 = 5). I dag, et år senere, har blyanter steget i pris. De koster 0,75 euro. Don Pedro for å kjøpe samme mengde blyanter må gi 15 euro (0,75 x 20 = 15). Som man kan se, har Don Pedros kjøpekraft variert over tid. Don Pedros mynt har ikke samme verdi.
Vi tenker nå på salg. Nevnte salg i fjor og i nominelle termer gjenspeiler en verdi på fem euro. Hvis vi sammenligner dem med de i år, som utgjør 15 euro, kommer vi til at disse hadde en økning på 10 euro sammenlignet med i fjor. Som forventet gjenspeiler ikke denne analysen virkeligheten, for den har nominelle verdier blitt tatt og ikke reelle verdier, det vil si ikke-deflaterte verdier. Derfor er det ikke mulig å sammenligne de to periodene uten forhåndsvalg av verdiene.
For å utjevne de monetære verdiene, er det nødvendig å konvertere den nominelle pengeverdien til Don Pedros mynt til en annen pengeverdi uttrykt i en valuta med konstant kjøpekraft.
Eksempel på å tømme luften
For vårt eksempel vil vi fortsette å bruke tabellen vist nedenfor. I den kan du se at salgsbeløpet. I året var salget 10 millioner euro. Vi bemerker også at salget for år to har et beløp på 15 millioner euro.
For å oppnå deflatorkoeffisienten bruker vi konsumprisindeksen (KPI), som vist ved følgende beregning:
Vær oppmerksom på at i forrige beregning blir år ett tatt som basisår. Det virkelige salget er resultatet av å dele det nominelle salget med deflatorkoeffisienten, og dermed har vi:
Faktisk salg = vnt. nominell / deflatorkoeffisient = 10/1 = 10
Faktisk salg = vent. nominell / deflatorkoeffisient = 15 / 1.399840 = 10.72
Som det er bestemt viser salg i nominelle termer en økning på 50%. Imidlertid avsløres det i reelle termer, etter deflasjon, at salget faktisk har økt med 7,2% og ikke, med 50% som vist før deflasjon.
Metoden som ble brukt i forrige eksempel for å tømme luften er kjent som prisindeksmetoden. Dette skjemaet, som vi så i eksemplet, består i å multiplisere verdien av variabelen studert med deflatorkoeffisienten. Denne deflatorkoeffisienten er hentet fra delingen av KPI for hvert år som vurderes.
Imidlertid er det en annen metode for å gjennomføre deflasjonsprosessen. Denne andre metoden består i å ta prisene for det refererte året eller basisåret og lage en serie med det. Denne siste metoden er den som brukes i prosessen med å deflatere BNP.