Prinsipper for kommunisme

Prinsippene for kommunisme er de søylene som kommunismen er artikulert på. I denne artikkelen vil vi forklare hva prinsippene er.

Kommunismen, som vår økonomiske ordbok viser, er en økonomisk, politisk og sosial doktrine, som søker å etablere felleseie av produksjonsmidlene.

På denne måten vurderer kommunismen også eliminering av sosiale klasser, en bevegelse som forskjellige forfattere som Karl Marx kalte klassekamp. Prinsippene for kommunisme er således basert på disse uttalte målene.

Kommunismen fremstår som en kritikk av det kapitalistiske systemet, og baserer sine prinsipper på det felleseier som senere ikke ga opphav til ulike systemer, der rikdom er konsentrert i utvalgte nisjer. Dermed fremmer kommunismen et egalitært system der det ikke er noe skille mellom rik og fattig.

Kommunistisk manifest

I denne forstand, som vi nevnte i begynnelsen, er kommunismens prinsipper basert på en liste over forslag som fra kommunistisk tanke prøver å implementere dette systemet for dets korrekte drift.

Som det kan sees i de forskjellige kommunistiske verk av slike fremtredende forfattere som Engels eller Marx, er det imidlertid et stort antall forslag.

I Economy-Wiki.com har vi samlet de generelle prinsippene for den kommunistiske bevegelsen, basert på en samling av forslagene som forfatterne prøvde å fremme i sine skrifter.

Prinsippene for kommunisme er:

Begrensning av privat eiendom: For kommunismen ender privat eiendom bare med å generere konsentrasjoner av kapital. For å gjøre dette prøver de å eliminere disse konsentrasjonene gjennom progressiv skatt. Det vil si at de som har mer, må betale mer, og produsere en antatt omfordeling av kapital og ressurser.
Ekspropriasjon av eiendommen til produksjonsmidlene: Kommunismen baserer sitt ideal om at produksjonen kontrolleres av staten (dominert av folket). I denne forstand tilrådes ekspropriasjon av produksjonsfaktorer.
Inndragning av utvandret eiendomI denne forstand søker kommunismen å rekvirere all varen til de menneskene som utvandrer, så vel som opprørerne, til fordel for folket.
Sentralisering og nasjonalisering av bank: Kommunismen går inn for en sentralisering av bank. Det vil si at det er staten som kontrollerer bankenes makt, disse er staten som helhet.
Økning i nasjonale produksjonsfaktorer: Kommunismen søker å ansette hele samfunnet i produksjonsfaktorer for staten. På denne måten søker den å utvide disse faktorene for å gi alle disse innbyggerne arbeid.
Obligatorisk arbeidsplikt for borgere inntil total undertrykkelse av privat eiendom: Kommunismen prøver å skape et egalitært samfunn. For dette fremmer kommunismen dannelsen av industrielle hærer, til tjeneste for politisk makt.
Utdanning fra statens hender: Kommunismen søker å fremme en utdanning, på samme måte som et samfunn, av en egalitær karakter. På denne linjen går kommunismen inn for offentlige skoler, kontrollert av staten.
Bygging på statlige gårder: Kommunismen søker å fremme felles boliger for statsansatte. Det vil si å gi boliger til de menneskene som jobber for regjeringen.
Ødeleggelse av hus og boliger i dårlig forfatning: Kommunismen prøver å rive alle de husene som ikke er under beboelige forhold.
Like arverett for barn: Kommunismen forsvarer like arverettigheter for barn, både legitime og naturlige.
Konsentrasjon av transportmidler: Kommunismen forsvarer konsentrasjonen av alle transportmidler, disse er den absolutte eiendommen til staten.