Et desil, i beskrivende statistikk, er en av de ni verdiene som deler, i ti like store deler, en gruppe bestilte data.
Desilet er derfor ikke annet enn en type kvantil, eller en serie partisjoner som utføres i dataene til et utvalg eller en populasjon.
I tillegg må disse bestilles fra minste til største. På denne måten vil desilet også gå i samme rekkefølge.
Hvordan beregnes desilet?
Desilet, som alle andre kvantiler, kan beregnes for grupperte eller ikke-grupperte data. For førstnevnte er det visse formler som vi kan finne i grunnleggende statistikkhåndbøker. For sistnevnte er prosessen relativt enklere, spesielt hvis vi har et regneark. I eksemplet vil vi se dette litt mer detaljert.
Vi må si at, i tilfelle ikke-grupperte data, brukes et matematisk uttrykk for å finne verdien av nevnte desil. Dette er relativt enkelt, siden det er basert på at alle ni deler av distribusjonen er like store.
Derfor er det som er gjort å bruke den konkrete verdien hvis vi får et helt tall, eller et gjennomsnitt, hvis tallet har desimaler.
La oss se en grafisk fremstilling av dette ikke-sentrale posisjonsmål med formelen som vi kan bruke i et regneark:
Desilegenskaper
Deciler har en rekke egenskaper, for eksempel de som er vist nedenfor:
- Som posisjonsstatistikk er de nyttige for å forstå hvor data er i en distribusjon. Dermed er desil 8 den øvre grensen for dataene som representerer 80% av totalen.
- På den annen side tillater de oss å vite hvilke av dem som er på de høyeste nivåene (> 90%) og på de laveste (<10%).
- De er veldig hyppige i økonomiske sammenligninger, for eksempel inntektsnivå, lønn eller inntekt.
- I tillegg, sammen med kvartiler, kvintiler eller prosentiler, er de de mest brukte kvantilene i beskrivende statistikk.
Eksiler av desiler
La oss forestille oss at vi vil studere den årlige inntekten per innbygger i et land (med fiktive data). For å gjøre dette har vi valgt et utvalg som vi igjen har gruppert i visse middelverdier.
Deretter beregner vi denne statistikken og observerer hva som skjer, for å kunne få relevant informasjon. I eksemplet skal vi bruke euro som referansevaluta.
Hvis vi først tar eksemplet, ser vi at de 10% av befolkningen med lavest inntekt ligger på i underkant av € 5.000. På den motsatte siden får de 90% som kommer mest inn, 12 297 €. Med disse dataene kan vi sjekke forskjellen mellom de to.
Også på denne måten ville medianen være € 7 606 og tilsvarer desil fem (D5). Dette vil indikere landets medianlønn.
Kort sagt, og som vi kan se, snakker vi om et veldig nyttig konsept for analyse.