Paul Krugman - Biografi, hvem er han og hva han gjorde

Paul Krugman er en amerikansk økonom født i byen Albany i 1953. Etter å ha oppnådd en grad i økonomi fra Yale University, oppnådde han en doktorgrad i økonomi fra Massachusetts Institute of Technology (MIT). Han har undervist ved forskjellige universiteter og underviser ved Princeton University. Men hvis Krugman skiller seg ut for noe, er det for å ha vunnet Nobelprisen i økonomi i 2008.

Anerkjent og løsningsøkonom, Paul Krugman har vært veldig kritisk til økonomisk nyliberalisme og monetarister. Hans store bidrag til økonomiens verden skyldes imidlertid hans arbeid innen internasjonal handel.

Den nye handelsteorien

Hvis de tradisjonelle teoriene til Heckscher og Ohlin forsvarte handelen mellom forskjellige næringer, var arbeidet til Paul Krugman en fullstendig revolusjon. Så Krugman snakker om handel innen industrien. Med andre ord at det på internasjonalt nivå handles mellom økonomisk like land med samme type produkter.

I følge de klassiske tesene var handel avhengig av hvordan de forskjellige produktive faktorene (land, arbeidskraft og kapital) ble fordelt i hvert land. Dette gjorde internasjonal handel forstått som utvekslingen som foregår mellom landene i nord og sør.

Av alle disse grunnene, når land spesialiserer seg på det de er mest effektive på, får de alle utbytte av internasjonal handel. Imidlertid viste Krugmans studier at handel var mellom produkter av samme type og mellom nordlige land. Det var her Paul Krugmans såkalte "nye handelsteori" dukket opp.

I følge Paul Krugman er de som virkelig drar nytte av handel de mest industrialiserte økonomiene. Derfor er ikke fordelene så håndgripelige blant utviklingsøkonomier. Alt dette ødelegger de tradisjonelle ideene som etablerte at internasjonal handel bidro til å øke den generelle velferden.

Stordriftsfordeler og transportkostnader

Denne konsentrasjonen av internasjonal handel mellom lignende land skyldes lave transportkostnader og i utgangspunktet stordriftsfordeler.

Når det gjelder de lave transportkostnadene, opplyser Krugman at de driver utvandringen av befolkningen til byene. Dermed forårsaker dette et løft i befolkningsveksten i urbane sentre. Konsekvensen av dette er lønnsøkning og varetilgang.

Når det gjelder produksjon av varer i stor skala, starter Paul Krugman fra ideen om at det er mer økonomisk å produsere varer og tjenester i serie. Av denne grunn ender det med at produksjonen av de små økonomiene blir erstattet av de store produksjonene til de kraftigere økonomiene. Resultatet av storskala produksjoner er det store utvalget av tilgjengelige varer og en prisnedgang.

Økonomi og geografi

Fortsett med sine bidrag til handel, er det verdt å referere til verkene hans der han studerer forholdet mellom geografi og økonomi. Slik sett analyserer Paul Krugman økonomien i byene i "Den spontane organisasjonen av økonomien" og økonomisk utvikling gjennom "Utvikling, geografi og økonomisk teori".

Paul Krugman og hans analyse av økonomiske kriser

Krugmans analyse av store økonomiske kriser, som sub-prime krisen, har vekket spesiell interesse. La oss huske at konvensjonelle krisetiltak av denne typen er forpliktet til en reduksjon i offentlig underskudd og gjeld, samt en økning i skatten.

I motsetning til den såkalte "innstrammingspolitikken" argumenterer Paul Krugman for at når regjeringene med store økonomiske makter som EU, Japan eller USA gjennomfører budsjettkutt, klarer de å spare på bekostning av ressurser som ikke gjør det stimulere investering. Vi står dermed overfor den såkalte "likviditetsfellen" der mange regjeringer faller for å spare. Dermed lider økonomien, og derfor er skatteinnkreving mindre og mindre. Gradvis får ovenstående gjeld til å øke.

Som tidligere forklart har Paul Krugman vært svært kritisk til økonomisk innstramming. Av denne grunn foreslår amerikaneren en økning i offentlige utgif.webpter som bidrar til å skape tillit og stimulere økonomien. Ved å jobbe for å øke den samlede etterspørselen og gradvis justere det offentlige underskuddet, vil en øke bruttonasjonalproduktet (BNP). Alt, slik at innbyggerne i mindre grad lider av krisevirkningene.