Firmaspill er verktøy som letter beslutningstaking i et selskap. Disse simulerer situasjoner som er mulige fra dag til dag, slik at du kan trene mulige strategier i møte med reelle situasjoner.
Selskapsspill refererer derfor til verktøy som letter beslutningstaking og derfor forbedring av selskapet.
I disse simuleres situasjoner som kan oppstå i virkeligheten, og oppfordrer deltakerne, basert på en rekke regler og kriterier, til å ta avgjørelsen. Videre er disse beslutningene kvantitative og kvalitative tiltak for å måle kvaliteten.
Funksjoner av selskapsspill
Blant funksjonene som utgjør selskapsspill, bør følgende fremheves:
- De er verktøy som letter beslutningstaking.
- Disse måler kvaliteten på beslutningene som tas.
- For å gjøre dette bruker de disse spillene for å simulere en reell situasjon.
- I denne situasjonen defineres regler som styrer deltakelse.
- Deltakernes prestasjoner måles og følges matematisk.
- Til dette brukes ferdige matematiske modeller.
- I motsetning til forretningssimulatorer, måling av prestasjonen til deltakerne.
- Med resultatene tilegner deltakeren en rekke kunnskaper.
- Det favoriserer studiet av virksomhetsledelse.
- De brukes derfor av akademia og store selskaper.
Firmesspill og firmasimulatorer
Selv om de tilsynelatende virker de samme, må vi vite at de ikke er det. Vi snakker om to helt forskjellige verktøy, selv om de opprettholder likheter som kan skape forvirring.
Bedriftssimulatorer, på handelshøyskoler og universiteter, er verktøy som lar studentene simulere virkelige situasjoner som oppstår i det daglige livet til et selskap. Selv om det ligner på det som skjer i selskapsspill, blir disse ikke utsatt for matematiske modeller som, med stor presisjon, måler kvaliteten på beslutningene som blir utført.
I denne forstand må vi vite at selskapsspill, i tillegg til å simulere en reell situasjon, gir brukeren en serie med informasjon, som styres gjennom matematiske modeller, som brukeren samhandler med for å ta en rekke beslutninger.
Opprinnelse til selskapsspill
Selskapsspillene, ifølge deres forgjengere, finner mange likheter med krigsspillene. Noen spill som ble spilt, rundt 3000 f.Kr., i land som India eller Kina. Disse prøvde å simulere utviklingen av en krig, og kunne forutse strategiene.
Av denne grunn begynte disse å bli brukt igjen i mellomkrigstiden, med første og andre verdenskrig. Av denne grunn strekker bruken seg til næringslivet, da det første forretningsledelsesspillet i 1956 ble utviklet.
Dette spillet er utviklet takket være American Management Association (AMA), som skaper Top Management Simulation.
Dermed har vi utallige selskapsspill, som brukes av store selskaper og akademiske sentre til daglig. Disse, som mange andre verktøy, tillater fremgang innen slike interessante felt som bedriftsøkonomi, og deres ledelse.