Siden 33 millioner briter gikk til valgene for å avgjøre fremtiden i juni 2016, har det regnet mye. To år har gått. To år med spekulasjoner, spekulasjoner og forskjellige hypoteser om Unionens fremtid. To år der maksimal fremskritt for Brexit har vært et tilbakeslag. Nå er enden av tunnelen mørkere enn noen gang. Og det er at hvis de skulle stemme igjen i morgen, ville bare 35% av britene stemme for Brexit.
I følge en Eurobarometer-meningsmåling, hvis avstemningen var i morgen, ville bare 35% av britene stemme for Brexit. Forhandlingene er stoppet. Statsminister Theresa May strammer inn og fra EU står de fast. I denne hastigheten vil det ikke være noen avtale. Så 670 000 briter dro til gatene i London for å uttrykke sin misnøye.
Brexit forårsaker en institusjonell krise i Storbritannia
Englands vekt i Storbritannia gjorde forskjellen. Nord-Irland, Gibraltar og Skottland stemte for varighet. De ønsket ikke brexit. Og nå får de konsekvensene. Brexit ryster ikke bare grunnlaget for den britiske økonomien, men truer også kongerikets union.
Skottland og Nord-Irland er ikke i ferd med å skille seg. De ønsker å forbli europeiske borgere. Den institusjonelle krisen er allerede et faktum. En krise der hver region prøver å føre krig alene.
I 2014 stemte det skotske folket for å bli i Storbritannia eller ikke. Resultatet var 55% for å bli i Storbritannia mot 45% som ønsket uavhengighet. Nå, fire år senere, a 
Best for Storbritannias avstemning avslører at hvis Brexit fullbyrdes, ville 47% av de spurte skottene stemme for uavhengighet mot 43% som ville tale for uavhengighet. I mellomtiden, hvis løsrivelsen ikke gjennomføres, vil dataene reverseres.
I Nord-Irland er horisonten dyster. Den spesielle statusen som mai-regjeringen utgjør for dem, er mislikt av EU. Som bare skaper spenninger mellom mai og det irske folket.
De viktigste kostnadene ved en ikke-avtale Brexit
Mange briter, inkludert noen som stemte mot varighet, antyder at de ikke visste konsekvensene. De mente at dette var en ikke-bindende folkeavstemning. At han ikke var seriøs. At slike formål aldri ville bli forhandlet frem.
De lovet alt. At de med å forlate EU ville spare 350 millioner pund i uken for å investere i helse. At en frihandelsavtale med EU ville være det enkleste noensinne. Men nå har britene som begynner å se konsekvensene innsett virkeligheten. De har innsett at de ble lurt. I det minste indikerer det Bank of England-rapporten. Denne rapporten indikerer at hver britiske familie har mistet rundt 1000 euro som følge av overgangen til Brexit.
Som IMF indikerer i sin siste rapport, vil selvfølgelig kostnadene ved en ikke-avtale Brexit falle på begge sider av balansen. Hvis det blir inngått uten avtale, vil alle land uten unntak merke det i sitt BNP.
For ikke å nevne virkningen på sysselsettingsnivå, flyt av finansiell kapital og migrasjonsstrømmer.
International Monetary Fund (IMF) -studien analyserer ikke effekten av usikkerhet angående det fremtidige forholdet til EU. Tilsvarende tar det heller ikke hensyn til den nåværende overgangen til et nytt forhold. Den fokuserer utelukkende på langsiktig påvirkning.
Det vil være nødvendig å se hvordan forhandlingene utvikler seg. Utvilsomt må både EU og Storbritannia være interessert i å se at forhandlingene, uansett hva de måtte være, blir oppfylt.