Prisstabilitet er situasjonen der prisene opprettholdes eller vokser på et visst nivå som anses som tilstrekkelig i en viss tid.
Prisstabilitet gjør det mulig å slappe av av pengepolitikken for å kontrollere inflasjon og kredittutvidelse, slik at det er mer penger i omløp og økonomien kan fungere bedre og arbeidsplasser skapes i en høyere takt. Det er nødvendig å kontrollere inflasjonen for sentralbankene, siden det kan føre til en økning i de nominelle rentene, og øke mulighetskostnaden for å ha penger.
Hvorfor ønsker sentralbankene et moderat inflasjonsnivå?
Både inflasjon og deflasjon, hvis den produseres i overkant, er negativ. Det er med dette målet sentralbankene prøver å holde prisene stabile. Eller på en annen måte, de forfølger prisstabilitet.
Hvis inflasjon oppstår for mye, er det som skjer at produktene blir dyrere og dyrere. Når dette skjer, med mindre lønnen vår øker også, kan vi miste kjøpekraft. Siden hvis lønnen opprettholdes og prisene stiger, kan vi kjøpe færre ting. I tillegg straffer dette ikke bare umiddelbart, men også på mellomlang og lang sikt. Hvis vi bestemmer oss for å spare $ 100 i dag, kanskje ti år fra nå, hvis inflasjonen er sterk, vil de $ 100 ikke engang hjelpe oss med å kjøpe produkter som er veldig billige i dag.
Deflasjon er på sin side heller ikke ønskelig. I det minste samlet. I teorien er prisfallet positivt hvis det skjer i tråd med en forbedring i teknologien. For eksempel tillater ny forskning produksjon av krystaller til svært lave kostnader. Uten tvil vil prisen på glass stupe, og dette er veldig positivt. Problemet er når prisene faller på grunn av utilstrekkelig etterspørsel. Det vil si når folk ikke har penger å kjøpe. Dette kan skje i kriseinnstillinger.
I tillegg er det en annen forklaring som ikke er empirisk bevist, men som siteres av sentralbanker. Denne forklaringen er basert på det faktum at forbrukere, hvis de vet at noe vil være billigere i morgen (deflasjon), vil vente med å kjøpe det i morgen og så videre. Dette får prisene til å stupe og med det aktivitet. Det sentralbankene glemmer er at det er visse produkter der det ikke er noe poeng å vente på. Og på den annen side er at mulighetskostnaden ved å ikke ha et produkt noen ganger ikke kompenserer for prisfallet det vil ha. For eksempel kan en bil være 5000 euro billigere på 3 år, selvfølgelig vil vi ikke kunne bruke den på 3 år.
Prisstabilitetseksempel.
Anta for eksempel en person som har en månedslønn på 1400 euro netto, som han kjøper et visst antall varer og tjenester til sitt forbruk. Det generelle prisnivået sies å være stabilt hvis denne personen i løpet av de neste årene kan kjøpe det samme (eller lignende) settet med varer og tjenester med samme lønn.