Risikoen for finansieringsvansker for europeiske land er der. Alt avhenger av om ECB bestemmer seg for å avskrive gjeld eller fortsette med en reduksjon i kjøpet av obligasjoner.
I møte med et økonomisk miljø preget av avmatning og lav inflasjon, har Mario Draghi, i spissen for ECB, gått inn for en politikk med lave renter og for å implementere gjeldskjøpsprogrammer (som allerede ble gjort mellom 2015 og 2018). Imidlertid har beslutningene som Draghi tar, en risiko og etterlater Christine Lagarde i sin forestående landing ved ECB med en rekke spørsmål å ta opp.
Politikken for monetær ekspansjon, selv om den har sin nytte og betydning, gir også problemer avhengig av konteksten den brukes i. Dette instrumentet for økonomisk politikk påvirker verdien av valutaen, besparelser, finansieringen av stater og selskaper. Derfor er det verdt å se på implikasjonene av politikken med lave renter og massive gjeldskjøp som ECB har gjennomført med Mario Draghi ved roret.
Finansiering av landene i eurosonen
Med sikte på å øke inflasjonen til 2%, siden 2015, har ECB kjøpt statsgjeld massivt. Alt dette ga et kraftig fall i renten på gjelden til landene i eurosonen. Som en konsekvens av lave renter har mange europeiske stater forsømt økonomien. Med andre ord er mange land i eurosonen avhengige av lave renter for å finansiere seg selv. Derfor finner vi at pengepolitikken ikke lenger bare påvirker verdien av euro, men også finansieringskapasiteten til landene i eurosonen.
Gjødslet bakke for bobler
Det er sant at et fall i renten kan brukes til å øke økonomien i et kortsiktig scenario. Å holde renten lav i lang tid medfører imidlertid risiko. Nettopp lave renter er grobunn for fremtidige bobler. I møte med fallende avkastning ender det med at finansielle eiendeler blir overvurdert. Og faktum er at sprengning av boblene kan konkludere med underkapitalisering av de som investerte i disse finansielle eiendelene.
Mindre reaksjonsrom fra ECB
Mye har blitt gjort av det bremsende globale økonomiske miljøet. Utvekslingen av slag i handelskrigen er en av hovedårsakene som forklarer fallet i verdensøkonomisk vekst. La oss forestille oss at vi går fra et scenario med avmatning til et av lavkonjunktur (som noen land allerede lider av). Med rentene som allerede er lave i en oppbremsing, vil ECB ha mindre rom for å reagere hvis Europa går inn i en resesjonsk fase.
Frykt for større gjeld fra mindre løsemiddelbedrifter
Det er analytikere som hevder at lave renter kommer de mest gjeldede selskapene til gode og ikke de mest sunne. Det er mange banker som, på listen over skyldnere som allerede har alvorlig gjeld, har bestemt seg for å gi dem nye muligheter gjennom refinansiering. På denne måten har lave renter ført til at bankfinansiering er vendt mot nedslitte selskaper i stedet for å brukes til å støtte selskaper med god økonomi. Faktisk er det allerede de som tror at Draghis stimulansplan kan føre til en stor økning i gjelden til mindre solvente selskaper.
Alt dette innebærer å bruke ressurser i selskaper som ikke er økonomisk bærekraftige. Verdifulle økonomiske ressurser som kan brukes til konkurransedyktige selskaper og som kan bidra til velstandsskaping.
Likviditet
En annen ulempe med en ekspansiv pengepolitikk opprettholdt for lenge er en overdreven overflod av likviditet. Derfor, når en sentralbank velger å redusere denne overflødige overflod av likviditet, kan det oppstå spenninger.
Dermed vil Christine Lagarde ved sin ankomst til formannskapet for Den europeiske sentralbanken 1. november måtte ta de nødvendige tiltakene for å svare på alle disse spørsmålene.